Før var det sjelden at en bygning ble ødelagt om den ble revet. Bonden som bygde ny stue solgte tømmeret av den gamle til en annen som satte det opp på en husmannsplass eller som et hus med ny funksjon på egen gård. Ikke sjelden ble eksisterende bygninger flyttet på selve gården bygd på flere ganger for så å deles opp en annen gang igjen. Slik er tømmeret i mange tømmerhus eldre enn bygningene i nåværende stand. Kroneksemplet på gjenbruk er Flåstuo på Leikvin.
Tiden denne delen av Flåstuo ble bygd var ikke lenge etter svartedauen, det er sjelden vi finner bygninger fra denne tiden siden det var mer enn nok ledige hus man kunne bruke i stedet. Men på Flå bygde man nytt, kanskje fordi bygningene hadde vært fraflyttet og blitt ødelagt, kanskje brann, det vil vi aldri få vite. Så sto denne bygningen på Flå. Etter hvert bygde man nytt bolighus og Flåstuo ble delegert til andre oppgaver som vi ikke vet noe om. Sannsynligvis har bygningen vært trukket litt bort fra resten av bebyggelsen på gården som ellers sto tett for den unngikk to branner på 1600-tallet der nesten alle de andre bygningene gikk med.
Rundt 1700 bygde bonden på Flå en tømmerkasse etter samme målene som Flåstuo og satte den eldre bygningen på toppen av denne. Det skulle være sengestue for gjester på gården. Ferdselen ut og inn fjorden stoppet gjerne på Flå ved dårlig vær og det var slik greit å ha et eget hus til formålet. Veggene ble malt i den nye første etasjen med blomstermønster fra gulv til tak. I andre etasjen ble det montert senger, som det fremdeles finnes spor av.
Så ble plutselig Flåstuo viktigste bygningen på gården igjen. Flåstuo ble Våningshus på gården. For anledningen ble bygningen plassert med mønet motsatt vei fra tidligere og det ble lagt til to rom i første og andre etasjen. Veggmaleriene ble delvis økset bort for å gi feste til leirklining som ble spredt utover veggene og glattet til. Den opprinnelige inngangsdøren var nå gjenkledd og ble glemt. Den samme behandlingen ble gjort i de to mindre rommene som ble lagt til i første etasje. Antagelig var veggene så blitt malt hvite, eventuelt med nytt mønster oppå. Flåstuo var blitt til ent treromsstue.
Nærmere 1800 en gang ble de nye rommene revet. Veggene som hadde vært innervegger en periode på ene siden av bygget ble igjen yttervegger og ble kledd med plugget stående bordkledning. Nok en gang ble mønet snudd og det ble lagt til et rom på hver side av bygningen i andre retningen. Det ble lagd dører mellom etasjene i 2 etasjen. Rommet i første etasjen på den ene siden av huset ble bygd med peis. Veggen bak peisen ble hugget og leirklint. I det nye rommet i andre enden ble det soverom, en seng ble innfelt i veggen og vises fremdeles. Det skulle gå an å gå inn i Flåstuo fra soverommet slik at det ble lagd en dør i veggen også her.
Så bygde man på slag i slag til bygningen til slutt ble revet og erstattet med et nybygg. De to etasjene av Flåstuo ble tatt fra hverandre fraktet over fjorden og satt opp til museum i Øksendalen, hvor den sto til den ble flyttet høsten 2013 til Leikvin.
Man kan nå se rester etter dører på tre av fire vegger. Bare en av veggene har ikke vært innervegg i løpet av bygningens historie. Hver håndverker, og hver byggefase har etterlatt spor som kan leses og som forteller en historie om gjenbruk nøysomhet og varierende byggeskikk.