Svanviken arbeidskoloni

Månedens dokument i februar 2010 er fra arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse (1897-1989), som gjerne ble kalt Omstreifermisjonen.
Staten betrodde ansvaret for sosiale tiltak for voksne og barn av omstreifer- eller taterslekt til denne organisasjonen. Staten dekket også mesteparten av utgiftene. Målet var å få taterne eller de reisende bort fra landeveien. Man ville avlære dem deres kultur og gjøre dem bofaste.

De reisende ble oppfattet som en del av fattigdomsproblemet. Flere lover vanskeliggjorde de reisendes tradisjonelle livsform med handel og håndverk.

Hjelpen fra misjonen ble gitt på harde betingelser. Frykten for å miste omsorgsretten til barna utløste eller forsterket gjerne ønsket om å bli bofaste og innrette seg etter samfunnets krav.

Svanviken Arbeidskoloni på Nordmøre tilbød bo - og arbeidstrening for de voksne og skole for barna. De ti familieboligene var på 30 kvadratmeter med ett mål jord til. Ordensreglene var strenge. Det var bl.a. forbud mot å snakke romani og å ta imot besøk av slekt og venner. Den kristne forkynnelsen var massiv. Etter endt kontraktstid skulle misjonen skaffe bolig. Det var mange familier som ikke holdt ut frihetsberøvelsen og brøt kontrakten. 

Romanifolket, taterne eller de reisende er nå definert som en av våre fem nasjonale minoriteter.


Med hjemmel i vergerådsloven av 1896 kunne de kommunale vergerådene ta barn i ”dårlige hjem” fra foreldre og plassere dem i barnehjem eller fosterhjem. Misjonen ble en viktig samarbeidspart her. Den startet barnehjem under mottoet: Berger du barna, berger du slekten.

Det første barnehjemmet ble opprettet i 1899 på Askviknes i Os (Hordaland). Året etter kom Lillegården i Eidanger og Rostad på Inderøy. Etter at misjonen i 1914 fikk overlatt arbeidet med å finne fosterhjem, fikk de bygd tre opptakshjem: Eilert Sundts barnehjem på Eidsvoll, Jakob Walnums barnehjem i Kopervik og Sørlandets barnehjem på Greipstad ved Kristiansand.

Når barn havnet på disse hjemmene, måtte all kontakt mellom foreldre og barn gå gjennom misjonen.

Arkivet fyller nesten 60 hyllemeter og inneholder protokoller, administrativ korrespondanse samt henimot 2000 klientmapper. Dertil kommer en stor fotosamling. 

Mange av bildene er idylliske sommerscener fra barnehjemmene og familier oppstilt ved sine små hus i Svanviken. Dessuten er det bilder av misjonsforeninger og institusjonsstyrer på sommerutflukt til misjonens institusjoner. 

I stor utstrekning har bildematerialet vært brukt i bladet ”På hjemveien”som ble utgitt av misjonen. Reprokopier er tilgjengelige på Riksarkivets lesesal. Arkivet inneholder taushetsbelagte personopplysninger.


Share to