Korshagen og vegen

Den er vanskelig å aldersbestemme, men vegen var mye brukt som gjennomfartsveg allerede i middelalderen. En av pilegrimsledene til Nidaros gikk her. Fra 1600–tallet blir vegen nevnt som Den bergenske kongeveg og er en av hovedvegene mellom hovedstaden og Bergen. Fram på 1700–tallet var vegen kun brukbar som rideveg. Hulvegspor vest for dagens veg, viser at traseen endret seg noe gjennom tidene så lenge det var rideveg. Først på midten av 1700–tallet fikk vegen slik standard at den ble kjøreveg og den fikk da fast trasè. Før det offentlige overtok vedlikeholdet av vegene, var det grunneierne langs vegen som hadde ansvaret for dette. Det ble satt opp steiner, rodesteiner, langs vegene med bestemte mellomrom. Avstanden mellom to rodesteiner ble kalt en rode. En eller flere garder utgjorde en rode, og de hadde dermed vedlikeholdsplikten på en tildelt stekning av vegen. Dersom Kongens sendemenn ikke var tilfreds med vedlikeholdet av vegen, ble de ansvarlige dømt til å betale en viss mengde sølv til kongen. Bøndenes vedlikeholdsplikt opphørte i 1900.