Tønsaker, gravfelt fra jernalderen

I jernalderen ble samfunnets elite gravlagt i rikt utstyrte gravhauger. Faktorer som sosial status, kjønn, profesjon og endringer i trosforestillinger over tid avgjorde hva den enkelte fikk med seg i graven. Haugene har trolig markert ættens eiendomsrett og ligger ofte samlet på høydedrag eller ved ferdselsveier. Etter kristningen ble Tønsåker kirkested. Kirken skal ha stått ca. 800 meter vest for gravfeltet, i retning Vorma. 

I 1834 var fortsatt tre hauger bevart på Tønsåker. Henrik Wergeland (1808-1845) ble svært opprørt da han var vitne til at en av haugene på Tønsåker ble jevnet med jorden. Tidligere samme år kom Wergelands store Norgeshistorie. Han var fylt av begestring for sagaene og forfedrene, og fikk ideen til en stor "Borgerfest til Forfædrenes Minde". Omlag 2000 mennesker deltok på festen på Tønsåker den 29. september i 1834, med sang, dans, godt drikke og en lang tale av Wergeland (To afbrudte Halvringe).

Åpent:Hele året

Avstand:Ved leden