Jeg hadde lest at det trolig hadde vært bosetting fra steinalderen her i ly for været. Folketellingen for 1865 viste at det hadde bodd 15 mennesker her da. De hadde husdyr som sau, og ku. Og de levde nøysomt av det jorda gav dem, og fisken i havet . Det var god utnyttelse av jorda der utmarksområdene på heia over Helleren ble utnyttet til beite og slått. Høyet ble seinare firet ned i fjellet. Videre hadde folket under Helleren åkerteiger innover dalen. Og det er funnet rester av murer som viser at det har vært både fjøs og flere beboelseshus. I historisk tid var Helleren husmannsplass under gården Haneberg. Det har vært populært å bo her, for husene har sjelden stått tomme. De siste flyttet ut ca 1920. Da var det en enke med to sønner som bebodde det ene huset.
Husene er små, men praktiske. Det ligger en ro over dem. Som om folkene som har bodd her, bare er ute et ærend. At de vil komme tilbake.
Under «Dråpen» , den naturlige olla som ga vann te folk og fe er det plassert en bøtte som sørget for vann til beboerne. Den er fylt opp. Det sies at vannet her er ekstra godt, så det smaker vi på.
Som en kuriositet, kan nevnes at på stien inn til husene passeres en bronseplate til minne om Kjell Aukrust's figur Mysil Bergsprekken, som skal være født under et steinsprang i Jøssingfjord i 1918.
Mine tanker blir hos husene lenge etter at vi har forlatt dem.
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
