Smørtyvene

Landskapet i Bondhusdalen er preget av store røyser dannet av store kampesteiner som har kommet ned med ras. Innimellom steinene er det dannet hulrom og ganger. Disse hulene har vært populære gjemmesteder til ulike tider, lokalt kalles de tjuvasmetter. Det fortelles mange historier om "fanter" og tatre som har holdt til her, og som livnærte seg av tjuverier fra de mange turistene på vei opp til Folgefonna. Folk i Sundal husker at omreisende holdt til i hulene her så sent som på 1950-tallet.

Én av historiene som fortelles i bygda handler om en budeie fra en av gårdene i bygda som ble kidnappet av to karer som hadde tilhold i tjuvosmettene. De holdt jenta fanget og skjult for folk i hulene. Siden jenta var budeie for en av gårdene i Sundal tenkte de at hun kunne være til nytte for å få tatt noe smør fra gården. Tjuvene planla et nattlig smørtyveri: de skulle sende jenta inn i hovedhuset på gården etter nøkkelen til stabburet, og så skulle de forsyne seg med så mye smør de klarte fra stabburet. Men de kunne ikke bare slippe henne ned til gården, da ville hun jo bare stikke av! Så de knyttet et tau i kjolebeltet hennes, og sendte henne inn gjennom vinduet til kjøkkenet på Sundal for å hente stabbursnøkkelen mens den ene tjuven stod og holdt i tauet i andre enden, og den andre holdt vakt ved veien. Men da hun var vel innenfor kneppet jenta opp alle knappene i kjolen og vrengte den av seg, og sprang inn til bonden. Karen som passet på stod intetanende og holdt i tauet i andre enden ...

Tjuvene ble naturligvis tatt, og det sies at minst én av dem ble hengt for kidnapping og tjuveri.