Gutten het Tjerand Aske (1906 – 1980) og var fra Fjelberg i Sunnhordland. Han var en hardhaus, og var vant til å gå i fjellet både på tur og på sauesanking, og kviet seg ikke for å ligge ute, selv midtvinters. Tjerand likte utfordringer og tok fatt på mange strabasiøse turer - ofte med livet som innsats.
Denne gangen skulle han sykle over Folgefonna for å komme seg tilbake til skolen etter juleferien.
På turen over fonna var han godt utstyrt med alt fra
kokeutstyr til kilometerteller. Sykkelen hadde han på ryggen og
fotoapparatet og kaffekjelen hadde han i sekken. Hjulene på sykkelen hadde han surret med strimler av striesekk for å få bedre grep på snøen, og på styret hadde han bunnet en bambusstang på tvers som skulle redde ham hvis han kom i en breprekk. Alt utstyret drasset han oppover de bratte bakkene.
Vel inne på breen syklet han åtte kilometer før han atter tok skiene fatt og gled videre i måneskinnet. 33 timer senere, i tusmørket neste dag, kom han ned brefallet Buerbreen til løssnøen i Buerdalen.
Målet for turen
var å komme tilbake til skolen, Hardanger jordbruks- og fruktdyrkingsskule på
Hesthammer ved Utne, etter juleferien. Han syklet fra Buer til Odda og ut til
Børve ved Lofthus. Der fikk han skyss over fjorden til Velure, og syklet så ut
til Hesthammer, der skolen startet 6. januar.
Tjerand Ask var en god forteller og alle som hørte på ham kunne levende forestille seg denne dristige turen over breen.... og historien lever godt på folkemunne den dag i dag.
Kilde: Brekke, (red.) Folgefonna og fjordbygdene