«En grense av et annet slag" har forfatteren Selma
Lagerlöff kalt grensen mellom Sverige og Norge på Finnskogen. Utsagnet dekker
godt den betydning eller snarere mangel på betydning grensa har og har hatt i dette området.
Hvor i verden ellers kan man fritt krysse grensa når man vil og hvor man vil?
I dag går det en grensegate gjennom skogen som markerer hvor Norge begynner og Sverige slutter, men tidligere var det ikke noe i terrenget som viste hvilken side av riksgrensen man befant seg på. Etnologen Carl Axel Gottlund forteller sågar at på sine reiser
på Finnskogen på 1800-tallet kom han til et torp ved Varaldsjøen som
hadde
kokhuset sitt i Norge og stua i Sverige...
Grensa var enda vagere på 16 og 1700-tallet, og på ulike kart var den ofte forskjellig plassert. Skogfinnene i traktene gjorde ikke noe vesen av hvilken side de bosatte seg på. Da grensa skulle fastsettes en gang for alle i 1738, ble det satt ned en felles grensekommisjon som skulle befare hele grenselinja. Da grensekommisjonen kom til Grue Finnskog, ville svenskene at Røgden-området skulle tilhøre Sverige og nordmennene selvsagt det motsatte. Tilkalt ble en av de eldste finngubbene i området. Han skulle under ed fortelle om han sto på svensk eller norsk jord. Gubben kom og avla ed på at han sto på uomtvistet norsk jord, og slik ble det.
I ettertid forklarte gubben følgende: Skogfinnene i dette området ønsket å være norske selv om de nok visste at området i utgangspunktet ble regnet som svensk land. Derfor hadde gubben vært inne på uomtvistet norsk jord og fylt et lag jord derfra i skoene sine. Da han så avla eden, kunne han trygt påstå at han sto på norsk jord!