På en lysning langt inne i de store skogene i grensetraktene mellom Sverige og Norge ligger en liten rødmalt hytte ved en sildrende bekk. Hit går det ingen vei, og alt man ser er trær og trær og atter trær under en stor himmel. I skogen her er det ikke lett å vite hvilken side av grensen man er på, men nettopp på grunn av beliggenheten var denne avsidesliggende og idylliske plassen åsted for mange historier og dramatiske hendelser under andre verdenskrig. Sommeren og høsten 1941 var den røde hytta tilfluktssted for den tyske dessertøren Willi Jutzi og hans elskede Ragna Fevik. Her på fiskehytta Langebäck levde Ragna og Willi lykkelig noen høstuker i 1941. De fisket, plukket bær og levde ellers av det de måtte få av andre flyktninger som stoppet på Langebäck på vei inn i Sverige, og av trofaste hjelpere på norsk side.
Ragna og Willi hadde forelsket seg da de begge jobbet på en tysk forlegning på Jessheim i krigens først år.
De prøvde å holde forholdet skjult, både for hans overordnete og for hennes familie, men det ble etter hvert for vanskelig og de bestemte seg for å rømme sammen til Sverige. På veien gjemte Willi uniformen sin i skogen og i løpet av sommeren kom de seg til Skillingsmark i Sverige. Ragna ble tatt vel i mot, men svenske myndigheter trodde ikke på Willis historie. Da gjorde han det skjebnesvangre at han dro tilbake over grensen for å finne uniformen sin. Han tenkte at det svenske grensepolitiet ville ombestemme seg hvis han fikk bevist at han egentlig var en tysk sersjant. Men uniformen var allerede funnet av tyskerne og han skjønte at han nå var ettersøkt i Norge, og uten mulighet til å få opphold i Sverige. Ragna, som hadde fått oppholdstillatelse, nektet å forlate Willi. Skulle de leve sammen måtte de leve i skjul der i «ingenmannsland» i grenseskogene . I all fortvilelsen var de så heldige at de fikk låne Langebäck som ligger rett på svenskesiden av «Grenseskillebekken» (Langebekk) i Eidskog kommune. Det gikk i midlertid ikke mange ukene før grensepolitiet fikk nyss om hvor de oppholdt seg. De ble hentet 13. oktober 1941 av en svensk politibetjent som fortalte at de skulle transporteres inn i Sverige. Willi protesterte ikke. Han ville heller sitte fengslet i Sverige i nærheten av Ragna enn å bli skutt i skogen av tyskerne. Men ved grensestasjonen på Eda gikk den svenske politimannen og bort til det tyske grensepolitiet, og Jutzi skjønte at de var blitt lurt – han skulle utleveres til tyskerne. Han kastet seg ut av bilen og løp inn i skogen mot Norge. En av politimennene løsnet et skudd som traff Jutzi. En fortvilet Ragna satt igjen i bilen og så Jutzi fortsatte å løpe selv om han var truffet, og at han forsvant inn mellom trærne på norsk side.
Et år senere ble liket av Willi Jutzi funnet i Vrangselva, noen meter inn i Sverige.
Langebekk ligger i dag langs den historiske vandreruten som har fått navnet Flyktningeruta.