• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Kampen om historien - Nasjonal Samling og Stiklestad

Nasjonal Samling hadde tidlig et ønske om å knytte seg til Stiklestad. Arven fra den norske storhetstiden, vikingtiden, sto sentralt i deres politiske prosjekt. Historiske steder ble derfor svært viktige for NS, som symbolsteder og som samlingsteder. Allerede i 1934, ett år etter at partiet ble stiftet, hadde NS sin første samling på Stiklestad. 

Etterhvert var det imidlertid ikke nok bare å samles på Stiklestad. Båndet mellom NS og Stiklestad, mellom Quisling og Olav den hellige, måtte forsterkes, gjøres synlig for alle. Det måtte bygges et monument! Drivkraften bak prosjektet, fylkesfører Torbjørn Eggen, beskrev ideen på følgende vis: ” …utformingen av monumentet bør gi uttrykk for den forbindelse Nasjonal Samling ikke bare gjennom sine møter på Stiklestad, men også idémessig har med Hellig Olavs tanke og livsverk.”

Anlegget, det mest påkostede av NS sine kulturprosjekter, ble reist på Olavshaugen på Stiklestad. Valget av sted var alt annet enn tilfeldig: her sa tradisjonen at Olavs lik hadde ligget natten etter slaget og trolig hadde det vært et minnesmerke her siden middelalderen. Stedet var derfor ekstremt symboltungt. Siden 1807 hadde den såkalte Olavstøtta prydet haugen. Denne ble nå fjernet, til store protester fra dens eier, Fortidsminneforeningen. I løpet av våren og sommeren 1944 ble det reist et ruvende og symbolmettet anlegg på Olavshaugen, tegnet av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Monumentet hadde to blikkfang: et relieff av Olav den helliges fall og en ni meter høy bauta prydet med solkorset og et utdrag fra Per Sivles dikt ”Tord Folesson” (1901):

Mannen kan siga
   

Men merket det må
   

I Norig si jord
   

Som på Stiklestad stå

Under Olsok i 1944, selve merkedagen for Olav den helliges død, kunne Vidkun Quisling bestige sin nye talerstol.

 

Anleggets levetid ble kort. I maidagene 1945 var engasjementet stort for å ”ta Stiklestad tilbake.” NS-anlegget ble knust. Unntaket var bautaen. Den lot seg ikke fjerne. Løsningen ble å velte den og grave den ned på stedet. Like viktig som fjerningen av det nye monumentet var kanskje gjenreisningen av det gamle. Til Olsok 1945 tronet igjen den gamle Olavsstøtta på haugen på Stiklestad. Det gjør den fortsatt. Bakenfor, usynlig for den besøkende, ligger den begravde NS-bautaen. 

Share to