Fonnfunn i Grovåskaret

Ringstad er en dreven mann når det kommer til funn av fornminner. Han har vært med å registrere flere fangstanlegg og var frivillig under utgravningene ved aursjøen i 2006 (Møre og Romsdal sida av utgravingene). Han var også sentral i funnet av steinalderlokaliteten R1 ved Reinsvatnet samme år. Han tok derfor kontakt med Vitenskapsmuseet og kulturavdelingen i fylket. Det ble snart lagt en plan for å vende tilbake til fonna, denne gangen med arkeologer på slep.

5 arkeologer, 1 fjelloppsynsmann, 1 journalist og 1 naturoppsyn på tur

De som la i vei tidlig onsdag 17 september var arkeologer i fylket: Bjørn Ringstad, Kristoffer Dahle og Guro Sanden. Fra Vitenskapsmuseet var arkeolog Martin Callan med. Han har skrevet doktorgraden sin om snøfonnarkeologi og hadde med seg utstyr for å ta med eventuelle nye funn. I tillegg var Dag Ringstad med som kjentmann,, Ola Erik Bolme fra statens naturoppsyn, en journalist fra Romsdalsposten + undertegnede.
Grovåskaret er langt unna allfarvei, tre timers gange fra nærmeste bilvei så det led litt utpå dagen før vi kom fram. På tvers av høyeste punktet av skaret er det oppmurt sperregjerder av stein, mens 8 steinmurte fangstgraver er plassert med jevne mellomrom på tvers over skaret. Her var det altså varige fysiske spor etter reinsfangst. Men det vi var ute etter denne gangen var av det mer skjøre slaget. Treverk og annet organisk materiale blir fort ødelagt av naturen etter at det er kommet fram fra isen. Jern varer noe lengre, men vil også ruste helt opp på noen får år. Derfor var det viktig å ta vare på mest mulig før det var for sent.

Store mengder gjenstander
Oppgaven viste seg snart større enn antatt. Tilhugde trestykker fra skremmepinner og gjerder og beinrester etter reinsslakting fantes flere steder. Grovåskaret har alltid ligget i snaufjellet så allt treverk er kommet dit med menneskehånd. Blant steinene hadde Dag Ringstad også oppdaget noe som så ut til å være taurester. Det viste seg å være rester etter en vidjespenning. Sannsynligvis brukt for å henge bjørkenever eller annet på skremmepinnene som ledet reinen.
Det ble snart klart at det kunne bli aktuelt med flere turer og kanskje et større utgravingsprosjekt på stedet. Restene etter skremmepinner og gjerdemateriell er det første av sitt slag i midt-norge, hvor man ellers bare har funnet pilmateriale.

I 2014 var fonnene  i området rekordsmå. Funn finnes ikke på breer som er i bevegelse bare på snøfonner, det er i de gamle fonnene som blir svarte på sensommeren av gammel sand og lort i skrånende, men ikke stupbratt terreng hvor fonnfunnene dukker opp.

Share to