• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Det bortsatte barnet

Den 2. april 1902, i det året Johanne Andersen fylte 24, fødte hun en gutt i Furnes i Hedmark. Hun kalte ham Kristian og gav ham etternavnet Gustavsen etter faren Gustav Adolf Karlsen, en svensk anleggsarbeider. Men Johanne og Gustav Adolf var ikke gift, så Johanne gav Kristian fra seg da han var ett år gammel, slik mange ugifte mødre gjorde på den tiden. Det lønte seg for Fattigvesenet om barna ble satt bort mot betaling og moren kunne arbeide, så slapp de å forsørge både mor og barn. 

Som oftest ble barna satt bort til småkårsfolk på landet, som hadde nytte av både arbeidskraften og pengene. Dette skjedde også med Kristian.

Johanne flyttet til Kristiania og livnærte seg som fabrikkarbeiderske. Her møtte hun den to år eldre stålverksarbeideren Jørgen Fredrik Hansen som var født og oppvokst i byen. I folketellingen for 1910 finner vi dem boende på en kvist i Maridalsveien 32, sammen med en skomaker som var enkemann. Etter at Johanne og Jørgen Fredrik giftet seg den 12. oktober 1912, ville de ha Kristian tilbake. I 1913 henvendte de seg til Fattigvesenet i Kristiania for å få hjelp i saken. Fattigvesenet forhørte Johanne. Hun forklarte at mannen hennes ikke tidligere var fattigunderstøttet.  «De er villige til at ta barnet til sig,» står det i forhøret.

Det skulle egentlig ikke være mulig å få tilbake barn som var satt bort gjennom Fattigvesenet. Pleiebarna skulle forbli hos pleieforeldrene og aller helst adopteres. Derfor var det mange som satte barna sine bort privat, men det måtte de betale selv. Det hadde ikke alle råd til. Dødeligheten blant bortsatte barn var høy, særlig for dem i privat pleie. I 1902 var det en stor drapssak i Kristiania, der flere kvinner ble tiltalt og dømt for å ha vanskjøttet og drept et tjuetalls barn de hadde vært pleiemødre for. Kvinnene ble kalt «englemakersker», fordi de gjorde små barn om til engler – for økonomisk vinnings skyld. 

I Folketellingen i 1914 finner vi Johanne og mannen Jørgen Fredrik fremdeles boende alene. Kristian ble boende i Furnes og konfirmerte seg der i 1915, fra da ble han regnet som en voksen mann. Om han hadde kontakt med moren sin og stefaren Jørgen Fredrik tier kildene. 

Share to