Kirkebu

I eldre tid var ferdselen til kirkestedet for det meste med båter og turen ble ofte langvarig.
Bønder i bygdene rundt om satte da opp såkalte Kirkebuer, hvor de kunne overnatte. Enten ble de bygd opp fra en gård, men noen ganger var det gårder som valgte å bygge opp ei bu sammen.
Det var som regel ett overnattingsrom oppe og stall for hester nede. Disse gamle buene forsvant en etter en og nå (per 4.nov.1965) er det vel bare to på Hemnesberget og en i Korgen.
I tillegg til å bruke Kirkebua for å komme seg i kirken, var det også vanlig å lagre utstyr og fiskeredskaper for de som skulle videre til Lofoten på fiske. Det var ikke uvanlig at indre fjordstrøk frøs til om vinteren, og da kunne det bli vanskelig å få med seg nødvendig utstyr. På Hemnesberget var det ofte isfritt, i hvert fall noen steder, slik at ferden til Lofoten kunne skje herfra med båt.
Iver Anker Heltzen, sognepresten skriver 1834 at å komme til Hemnesberget var som å komme til en by på grunn av alle kirkebuer og naust. Bua er dokumentert på kart fra 1895, men er nok betydelig eldre. Det har stått en gammel kiste fra Vålamoen i Korgen her, som derfor antyder at denne bua kan være satt opp fra Vålamo gård. I ett skifte fra 1781 på Vålamoen står det nevnt at det var ei kirkebu på Hemnesberget.
Kirkebuene var tilpasset formålet med en laftet andre etasje hvor folk bodde, og en litt mer enkel førsteetasje hvor havbruk skulle tørkes, lagres, klargjøres eller repareres.
Etter hvert når det ble økt befolkningsutvikling på 1800-tallet, vart det vanlig å ta i bruk kirkebuene som helårsbolig.
Kirkebua har overlevd flere branner (1923 og 1926), samt bombingen under 2. verdenskrig, mai 1940.
Kirkestedet på Hemnes kan være helt fra rundt år 1250. Det er i hvert fall klart at det var en kirke, muligens en stavkirke, som ble satt opp lenge før reformasjonen i 1537.