Vassengstua

Den første gangen husmannstua Vassenget er nevnt i kildene er i 1854, da bonden på Glømmen utsteder festeseddel på plassen til Andreas Jakobsen Brøndbo fra Høylandet sogn. Andreas Jakobsen var gift med Maren Mathisdatter Haukmoen. Hun var fra plassen Haukmoen og datter av den berømte smeden Mathis Haukmoen. Ved folketellingen i 1865 får vi for første gang presentert Vassengfamilien. Den består nå av to voksne og tre barn. I tillegg får vi vite at den ugifte Pernille Johansdatter og hennes sønn på 10 år også bodde der. Om Pernille opplyses det at hun er «logerende spinderske».

Ti år senere – ved folketellinga i 1875 finner vi 6 personer på plassen. Losjifolkene er flyttet og det samme er den eldste sønnen Jakob. Han dro senere til Amerika. Det er imidlertid kommet to nye barn til, Anna f. 1866 og Sofie f. 1869.

Andreas Jakobsen døde under skogsarbeid i 1877 og Maren måtte etter dette oppgi plassdriften og bli dagarbeider på gårdene rundt i grenda. Hun døde i 1908. Siden dette levde Sofie og broren Magnus alene i Vassengstu. Magnus var dagarbeider og skogsarbeider. Han døde i 1930, og etter dette arbeidet Sofie med forefallende arbeid på gårdene rundt i Glømmengrenda.

På tross av et strevsomt liv holdt Sofie seg frisk og sterk til langt opp i alderdommen. Hun klarte seg selv i Vassengstu helt til slutten av 1950-tallet. Etter en streng snøvinter innså hun at hun ikke kunne bo på den avsidesliggende plassen lenger. Snille slektninger tok seg av henne de siste årene.

Sofie døde i 1963 – 93 år gammel, og med det var to generasjoners liv i Vassenget over.

Fra Sofie flyttet ut av Vassengstu på slutten av 1950-tallet ble huset stående tomt til det ble flyttet til Namdalsmuseet. På flyttelasset fulgte også en del av interiøret med, slik at Namdalsmuseet også kan vise fram noen av de gjenstandene Sofie omga seg med.

Oppføring: 1854 (Kilder)

Gjenoppføring: 1984 (Kilder)