På tomta til det som i dag kalles Belgmakerstuggu lå fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til midten av 1800-tallet en enetasjes tømmerbygning hvor belgmakerverkstedet holdt til. Rundt 1850 ble det opprinnelige bygget tatt ned og en bygning i kalkstøp med tilslag av skifer ble satt opp som første etasje med en tømmerbygning so... På tomta til det som i dag kalles Belgmakerstuggu lå fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til midten av 1800-tallet en enetasjes tømmerbygning hvor belgmakerverkstedet holdt til. Rundt 1850 ble det opprinnelige bygget tatt ned og en bygning i kalkstøp med tilslag av skifer ble satt opp som første etasje med en tømmerbygning som andre etasje. Taket ble i 2011 igjen tekket med skifer, som opprinnelig. Hver etasje inneholder ett rom.
Branntakst 17. november 1856: "4 En umiddelbar søndenfor No 3 opført ny forhen uassureret 2 Etages Bygning tækket med Bord og Skiffersteen, 12 Alen lang, 11 Al: bred og 8 Alen høi, bestaaende i Underetagen kun af et stort Værelse hvis 4 Vægge bestaae af støbt Muurværk og hvis Overetage ligeledes bestaaer af 1 Værelse med Vægge af Tømmer. Underværelset benyttes til Vagtstue og Overværelset til Snedkerværksted. Bygningen har i det hele 9 Fag Kitvinduer hvoraf 5 Fag ere forsynede med Indervinduer, 1 enkelt og 1 dobbelt Dør, begge laasfærdige og taxereds for 230 Spd. Dernest taxeredes: 1 stor enetages Jernkakkelovn med Trommel og øverigt Tilbehør i Stuen for 10 – og 1 toetages Kogeovn med Trommel og øvrigt Tilbehør paa Snedkerloftet for 15 – og 1 Kakkeovenspibe af Steen fra Mørkloftet og over Taget for 5 –. 260 –
På tomta til det som i dag kalles Belgmakerstuggu lå i første halvdel av 1800-tallet og fram til midten av 1800-tallet en enetasjes tømmerbygning hvor belgmakerverkstedet holdt til. Rundt 1850 ble det opprinnelige bygget tatt ned og en bygning i kalkstøp med tilslag av skifer ble satt opp som første etasje med en andre etasje av tømmer. Trolig ble den gamle belgmakerstuggu gjenbrukt som andre etasje. Hver etasje inneholdt ett rom. Ved branntakstforretning i 1856 ble bygget omtalt som nyoppført og tidligere uforsikret. Etter ombygginga rundt 1850 ble belgmakerverkstedet flyttet, og første etasje ble fra dette tidspunktet brukt som vaktstue, mens det i andre etasje ble innredet snekkerverksted.
Eiendommen eies av Den norske stat og forvaltes av Statsbygg. Rørosmuseet leier eiendommen og har etter avtale fra 2018 ansvar for drift, vedlikehold og istandsetting.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».