I den tid det var rovdyr i utmarka, her før 1900, hadde ein sauane i fjøs om natta. Det var også ein måte å ta vare på gjødsla på. Det kunne vere ein fjøs som var så stor at det var plass til både kyr og sau, eller dei kunne ha kvar sin fjøs (som her).
Alle bruka i Gjengedalen hadde kyrafjøs og sauefjøs på støylen. Støylen var teken i bruk kring 1860. Etter 1900 vart den nytta som kalvefjøs, fortsatt på støylen.
Oppføring: 1869
(Oppført før selet som høyrte til, som har innskore årstalte 1869. Tømmeret ser ut til å vere eldre. Tradisjonen fortel at det vart flytt opp på støylen frå Gjengedalen, noko som støttar at det var ein eldre bygning. )
Gjengedalsstøylen, under Nilsbruket på Gjengedal, gnr/bnr 19/3, Hyen
Bruk: 1860 - 1900
(Informantar f.1920 fortel at det ikkje hadde vore rovdyr der etter 1900. Fjøsen var flytt opp til støylen, som var teken i bruk kring 1860.)
Sauefjøs på støylen, for å verne mot rovdyr.
Bruk: 1920 - 1963
(Informant (sjå arkiv))
Til å ha kalvane i, på støylen. Då det vart bygd nye kyrafjøser på støylen, fekk kalvane plass der, og dei gamle fjøsane vart overflødige.
Riving: 1980
Fjøsen skulle rivast og formann for museet (lensmann Straume) sa seg interessert i fjøsen for museet. Knut Sande snakka med styret som vedtok å ta i mot.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».