Kulturhistorisk bygning

About the object

• aboutLedaal ble bygget som lystgård for Kiellandfamilien i årene 1799-1803. Byggherre var Gabriel Schanche Kielland, eieren av et av landets største handelshus. Huset ble opprinnelig brukt som sommerbolig og lystgård, men ble etter hvert familiens helårsbolig.
• IdentifierST-K-B01-01
• Object typeKulturhistorisk bygningLedaal, hovedhuset
• Current placementNorge Stavanger Eiganesveien 45
• Indexing termLedaal
• Type Building

• Construction

  Mur/stein
  Hovedbygningen på Ledaal er en monumental to etasjes teglbygning, utformet med senbarokkens litt tunge stilmessige kjennetegn, men også med trekk som peker fram mot 1800-tallets klassisisme og empire-stil.

  Opprinnelig sto hovedbygningen på Ledaal upusset med rød tegl, innmurte fasadebånd og sålbenker i rødlig sandstein fra Bornholm. Nederste del av fasaden var utformet som et forblendings-fundament i naturstein: granitt på hjørnene og tykke hardangerheller forøvrig. Gesimsene var hvite; murt i tegl med tannbord og trukket med kalkmørtel. Samlet ga dette bygningen et kraftfullt uttrykk, preget av naturmaterialer, slik vi ennå kan oppleve samtidige bygninger i Danmark og England. På Ledaal er nå kun nordfasaden mot gårdsrommet i sin opprinnelige, ubehandlede karakter. Det fuktige vestnorske klimaet med slagregn og temperaturer rundt frysepunktet vinterstid utvirket tidlig problemer med fasadene, spesielt på sør- og vestsiden hvor slagregnet kommer fra. Først ble sør- og vestveggen slemmet med hvit kalkblanding. Siden ble sørfasaden pusset med et tykkere lag hvit kalkmørtel og vestveggen bordkledd, mens østveggen ble malt. I en fase tidlig på 1800-tallet har Ledaal framstått i en temmelig spraglet utgave: rød tegl mot nord, hvitkalket mot sør og okermaling på minst en av gavlene. Først i 1850-årene var det at Ledaal fikk sin nå så karakteristiske rødfarge i form av kalkmaling.

  Taket har en kraftig dimensjonert sperrekonstruksjon, og på sperrene er det sulagte, horisontale bord med halv bordbreddes omlegg. Det betyr at sutaket i dimensjon framstår med tre bords tykkelse. Mellom bordene er det lagt pakninger av en form for ullpapp dyppet i tjære. Dette minner om middelalderens tetning med ullstoffremser dyppet i tjære, slik det f.eks. er funnet i taket på Trondenes-kirka ved Harstad. Sutaket er spikret med håndsmidd spiker for ca. hver 20 cm. Dette fører til at sutaket langt på veg framstår som en stabil skallkonstruksjon; som en stor, velvet båtform

• Status of buildingOppført
• Bredde10.5 m
• Lengde25.0 m
• ArealGrunnflate260.0 m2
• Levels2 To etasjer + loft
• ProtectionKulturminne, vedtaksfredet
• Current collectionMuseum Stavanger AS