Norsk Industriarbeidermuseum

  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: 1840 / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 4. Stasjonsbygning Rjukan. Rjukan stasjonsbygning er tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-1909. Den var tilsvarende stasjonsbygget på Mæl (Rollag). Den het Saaheim frem til 15.11.1912. Bygningen på 20x7 meter står på ringmur i gråstein med nyere betongskall og grunnmur i betong på tilbygget. Den er oppført i bindingsverk med trebjelkelag og er kledd med nyere høvla stående tømmermannskledning (15x2,5 cm). Ytterdørene fra 1963 er panelte med glass og påskrudde skilt. Det er doble torams vinduer på hoveddel, trerams vinduer på gavlene i 2. etasje med torams oppe ved mønet, og tre større vindusflater mot banen i tilbygget i vest. Bygget har saltak tekt med rød enkeltkrum teglstein på hoveddelen, valmtak på toalettbygg i øst tekt med lappeskifer, og flatt tak tekt med papp på tilbygg i vest. Det er to pipeløp med skorsteiner i teglstein. Den to etasjer store bygningen var opprinnelig oppført i historismestil med klassisistiske omramninger med trekant i toppen til sprosse-vinduene og dørene i første etasje, med horisontalbånd 2/3 opp på veggen, og historismedører med glass. Den er imidlertid ombygd og endret i flere omganger. Bygget var først hvitmalt, men har siden hatt ulike farger. Vindusomramningene ble skiftet før 1925 til enkle klassisistiske med flate sidebord og profilert topp og bunnlist. Samtidig ble det separate toalettbygget, tilsvarende Tinnoset, revet og nytt med valmet tak ble bygd som tilbygg til stasjonsbygget på østveggen. Da forsvant et vindu og en dør på den siden. Overbygget over balkongen ble fjernet og taket lagt om fra flat teglstein til lappeskifer etter bombingen i 1943. Pipene ble også skiftet. Tilbygget for stillverksrom på vestveggen ble bygd ved ombygging i 1963. Da ble også vinduene enten byttet eller bygd om uten sprosser, dørene ble skiftet til de som er der i dag med skilt, og horisontalbåndet på veggen, hjørnekassene og markeringskassen under takutstikket ble fjernet. Taket fikk enkeltkrum teglstein. Trolig ble kledningen også skiftet til dagens tømmermannskledning. Planløsningen for stasjonsmesterboligen i 2. etasje er endret, mens planløsningen i første etasje er bevart fra 1960-årene. Indre dører i første etasje er fra 1963 eller senere. Signalrom har linoleum på gulvet, malte plater på veggene og nyere takplater i nedsenket tak, samt enkle lister. Skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon er bevart. Det samme er veggklokke, strømpanel og innbygde skap i finér. Stasjonsmesters kontor og kontor for telegraf, lokfører med flere har samme type overflater. I sistnevnte rom er et indre vindu med luke mot ekspedisjons-/billettrommet bevart. Trapperom fra 1. til 2. etasje har bevart sin opprinnelige karakter fra 1909 med historismedør, profilert gelender, kledning og belistning. Godsrommet og billettrom med billettluke og veggfaste skap har samme overflater som signalrom. I godsrommet er vindfang intakt med indre dør med glass. Godsluke mot venterom er kledd igjen. I venterommet, spiserommet og kafeen er overflater som ellers, men eldre gulvbelegg med rødt og grått flismønster er bevart i venterommet, samt vindfang som i godsrommet. Kjøkkenet har gul innredning fra 1963. Stasjonsbygningen har gjennomgått flere endringer, men har bevart sin hovedform fra 1909 og kan med utgangspunkt i 1963 karakteriseres som autentisk med integritet. Den dokumenterer godt ulike faser i Rjukanbanens historie. Bygningen er i dårlig stand med bl.a. taklekkasjer, råteskader og ødelagte renner. Den har omfattende mangel på vedlikehold og vurderes derfor til å ha TG 3, jf. NS 3423.
    Photo: 1840 / Norsk Industriarbeidermuseum

Stasjonsbygning Rjukan

About the object

  • about
  • IdentifierRJB BYGG 002
  • Object typeStasjonsbygning Rjukan
  • LocalityRjukan
  • Type Building
  • Construction

    Tre, bindingsverk

  • Status of buildingLagret
  • Levels2
  • Original functionFerdsel/samferdsel
  • FunctionFerdsel/samferdsel
  • ProtectionKulturminne, vedtaksfredet
  • Current collectionNIA-RJUKANBANEN
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierRJB BYGG 002
  • Part of collectionRjukanbanen
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum
  • InstitutionNorsk Industriarbeidermuseum
  • Date publishedNovember 27, 2019
  • Date updatedFebruary 3, 2021
  • DIMU-CODE021058455234
  • UUID3f695d7a-50e5-4230-8698-ccb7ff75caf9
  • Tags

There are 50,197 results in Norsk Industriarbeidermuseum:

Fjøs for landhandleriet

By Norsk Industriarbeidermuseum

80 år siden bombingen av Vemork og Rjukan

80 år siden bombingen av Vemork og Rjukan

By Norsk Industriarbeidermuseum

Elektrolyseapparat

Elektrolyseapparat. Mini elektrolysør med separatortank.

5 pictures

Norsk Industriarbeidermuseum
Album

Album. Form: Rektangulær m. skinnrygg og tjukke sider. Fotoalbum ...

15 pictures

Norsk Industriarbeidermuseum
Album

Album. Fotoalbum med 13 innlimte fotografier på svart papp. Flere...

14 pictures

Norsk Industriarbeidermuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to