• Su(d)-Gvåla
Selvsagt måtte hesten ha sin egen bygning, og i 1951 ble stallen så Su-Gvåla gitt til bygdetunet. Men det var mye arbeid med å få satt i stand det gamle bygget fra 1750. Den siste eieren på Gvåla døde i 1916, og hadde derfor stått ubrukt i mange år. Stallen er slik den vanlig ble bygget i bygdene her omkring. Ett rom for hestene, med et høytrev over, som er trukket ut over inngangen. Fôret ble bært opp ei trapp til trevet og kastet ned til hestene gjennom ei glugge i etasjeskilleren. Når de kjørte inn høyet, skilte de ut det beste høyet til hesten. Hesten var viktig i gårdsdriften, og måtte ha god mat. På denne tiden var det vanlig å bruke døra når stallen skulle «møkkes».
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Su(d)-Gvåla
Selvsagt måtte hesten ha sin egen bygning, og i 1951 ble stallen så Su-Gvåla gitt til bygdetunet. Men det var mye arbeid med å få satt i stand det gamle bygget fra 1750. Den siste eieren på Gvåla døde i 1916, og hadde derfor stått ubrukt i mange år. Stallen er slik den vanlig ble bygget i bygdene her omkring. Ett rom for hestene, med et høytrev over, som er trukket ut over inngangen. Fôret ble bært opp ei trapp til trevet og kastet ned til hestene gjennom ei glugge i etasjeskilleren. Når de kjørte inn høyet, skilte de ut det beste høyet til hesten. Hesten var viktig i gårdsdriften, og måtte ha god mat. På denne tiden var det vanlig å bruke døra når stallen skulle «møkkes».
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Su(d)-Gvåla
Selvsagt måtte hesten ha sin egen bygning, og i 1951 ble stallen så Su-Gvåla gitt til bygdetunet. Men det var mye arbeid med å få satt i stand det gamle bygget fra 1750. Den siste eieren på Gvåla døde i 1916, og hadde derfor stått ubrukt i mange år. Stallen er slik den vanlig ble bygget i bygdene her omkring. Ett rom for hestene, med et høytrev over, som er trukket ut over inngangen. Fôret ble bært opp ei trapp til trevet og kastet ned til hestene gjennom ei glugge i etasjeskilleren. Når de kjørte inn høyet, skilte de ut det beste høyet til hesten. Hesten var viktig i gårdsdriften, og måtte ha god mat. På denne tiden var det vanlig å bruke døra når stallen skulle «møkkes».
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Su(d)-Gvåla
Selvsagt måtte hesten ha sin egen bygning, og i 1951 ble stallen så Su-Gvåla gitt til bygdetunet. Men det var mye arbeid med å få satt i stand det gamle bygget fra 1750. Den siste eieren på Gvåla døde i 1916, og hadde derfor stått ubrukt i mange år. Stallen er slik den vanlig ble bygget i bygdene her omkring. Ett rom for hestene, med et høytrev over, som er trukket ut over inngangen. Fôret ble bært opp ei trapp til trevet og kastet ned til hestene gjennom ei glugge i etasjeskilleren. Når de kjørte inn høyet, skilte de ut det beste høyet til hesten. Hesten var viktig i gårdsdriften, og måtte ha god mat. På denne tiden var det vanlig å bruke døra når stallen skulle «møkkes».
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum

Stall fra Sud-Gvåla

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to