• Olufsenhuset er et typisk gjenreisningshus, slik de ble bygd på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Grunnplanen kan ligne på type 201 fra boligdirektoratet, med et senere tilbygg mot syd, som i dag utgjør entre med trapp til 2. etasje. Huset er bygd i 1,5 etasje med saltak på rundt 45 °. Det er satt sammen av en rektangelformet grunnplan med saltak og med et senere tilbygg mot syd også med saltak (90 grader på hoveddelen). I takflaten mot nord på hoveddelen er et sekundært takopplett. I dagens situasjon inneholder 1. etasje entré med trapp til 2. etasje, en liten gang, kjøkken med kott og stue. Fra kjøkken går lem i gulvet med trapp til liten potetkjeller. 2. etasje inneholder foruten trappegangen, tre kott og to soverom samt et lite blindloft. Huset er sannsynligvis satt opp i plankelaft. Utvendig er taket kledd med skiferheller i ruteform, kalt ruteheller eller firkantheller. Huset er kledd med stående panel i en form for lektepanel, der underliggerne er glattpanel med not og fjær og overliggeren er smale lekter. Ingen vinduer er originale. De er fra litt forskjellig tid, men er alle av typen «husmorvinduer» uten sprosser. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel både i vegger og tak. Panelet har en liten fas, det vil si vinkel, på hver side som skaper en skyggeeffekt på veggen. Dette er også kalt Geyfus. Huset har en pipe, sentralt plassert i huset. Boligen har enkel standard og er uten innlagt vann. Det var opprinnelig ikke innlagt strøm, men ble senere påkoblet.
    Photo: Karlstrøm, Lena / Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
  • Olufsenhuset er et typisk gjenreisningshus, slik de ble bygd på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Grunnplanen kan ligne på type 201 fra boligdirektoratet, med et senere tilbygg mot syd, som i dag utgjør entre med trapp til 2. etasje. Huset er bygd i 1,5 etasje med saltak på rundt 45 °. Det er satt sammen av en rektangelformet grunnplan med saltak og med et senere tilbygg mot syd også med saltak (90 grader på hoveddelen). I takflaten mot nord på hoveddelen er et sekundært takopplett. I dagens situasjon inneholder 1. etasje entré med trapp til 2. etasje, en liten gang, kjøkken med kott og stue. Fra kjøkken går lem i gulvet med trapp til liten potetkjeller. 2. etasje inneholder foruten trappegangen, tre kott og to soverom samt et lite blindloft. Huset er sannsynligvis satt opp i plankelaft. Utvendig er taket kledd med skiferheller i ruteform, kalt ruteheller eller firkantheller. Huset er kledd med stående panel i en form for lektepanel, der underliggerne er glattpanel med not og fjær og overliggeren er smale lekter. Ingen vinduer er originale. De er fra litt forskjellig tid, men er alle av typen «husmorvinduer» uten sprosser. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel både i vegger og tak. Panelet har en liten fas, det vil si vinkel, på hver side som skaper en skyggeeffekt på veggen. Dette er også kalt Geyfus. Huset har en pipe, sentralt plassert i huset. Boligen har enkel standard og er uten innlagt vann. Det var opprinnelig ikke innlagt strøm, men ble senere påkoblet.
    Photo: Valen, Gerd Johanne / Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
  • Olufsenhuset er et typisk gjenreisningshus, slik de ble bygd på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Grunnplanen kan ligne på type 201 fra boligdirektoratet, med et senere tilbygg mot syd, som i dag utgjør entre med trapp til 2. etasje. Huset er bygd i 1,5 etasje med saltak på rundt 45 °. Det er satt sammen av en rektangelformet grunnplan med saltak og med et senere tilbygg mot syd også med saltak (90 grader på hoveddelen). I takflaten mot nord på hoveddelen er et sekundært takopplett. I dagens situasjon inneholder 1. etasje entré med trapp til 2. etasje, en liten gang, kjøkken med kott og stue. Fra kjøkken går lem i gulvet med trapp til liten potetkjeller. 2. etasje inneholder foruten trappegangen, tre kott og to soverom samt et lite blindloft. Huset er sannsynligvis satt opp i plankelaft. Utvendig er taket kledd med skiferheller i ruteform, kalt ruteheller eller firkantheller. Huset er kledd med stående panel i en form for lektepanel, der underliggerne er glattpanel med not og fjær og overliggeren er smale lekter. Ingen vinduer er originale. De er fra litt forskjellig tid, men er alle av typen «husmorvinduer» uten sprosser. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel både i vegger og tak. Panelet har en liten fas, det vil si vinkel, på hver side som skaper en skyggeeffekt på veggen. Dette er også kalt Geyfus. Huset har en pipe, sentralt plassert i huset. Boligen har enkel standard og er uten innlagt vann. Det var opprinnelig ikke innlagt strøm, men ble senere påkoblet.
    Photo: Valen, Gerd Johanne / Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
  • Olufsenhuset er et typisk gjenreisningshus, slik de ble bygd på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Grunnplanen kan ligne på type 201 fra boligdirektoratet, med et senere tilbygg mot syd, som i dag utgjør entre med trapp til 2. etasje. Huset er bygd i 1,5 etasje med saltak på rundt 45 °. Det er satt sammen av en rektangelformet grunnplan med saltak og med et senere tilbygg mot syd også med saltak (90 grader på hoveddelen). I takflaten mot nord på hoveddelen er et sekundært takopplett. I dagens situasjon inneholder 1. etasje entré med trapp til 2. etasje, en liten gang, kjøkken med kott og stue. Fra kjøkken går lem i gulvet med trapp til liten potetkjeller. 2. etasje inneholder foruten trappegangen, tre kott og to soverom samt et lite blindloft. Huset er sannsynligvis satt opp i plankelaft. Utvendig er taket kledd med skiferheller i ruteform, kalt ruteheller eller firkantheller. Huset er kledd med stående panel i en form for lektepanel, der underliggerne er glattpanel med not og fjær og overliggeren er smale lekter. Ingen vinduer er originale. De er fra litt forskjellig tid, men er alle av typen «husmorvinduer» uten sprosser. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel både i vegger og tak. Panelet har en liten fas, det vil si vinkel, på hver side som skaper en skyggeeffekt på veggen. Dette er også kalt Geyfus. Huset har en pipe, sentralt plassert i huset. Boligen har enkel standard og er uten innlagt vann. Det var opprinnelig ikke innlagt strøm, men ble senere påkoblet.
    Photo: Valen, Gerd Johanne / Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
  • Olufsenhuset er et typisk gjenreisningshus, slik de ble bygd på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Grunnplanen kan ligne på type 201 fra boligdirektoratet, med et senere tilbygg mot syd, som i dag utgjør entre med trapp til 2. etasje. Huset er bygd i 1,5 etasje med saltak på rundt 45 °. Det er satt sammen av en rektangelformet grunnplan med saltak og med et senere tilbygg mot syd også med saltak (90 grader på hoveddelen). I takflaten mot nord på hoveddelen er et sekundært takopplett. I dagens situasjon inneholder 1. etasje entré med trapp til 2. etasje, en liten gang, kjøkken med kott og stue. Fra kjøkken går lem i gulvet med trapp til liten potetkjeller. 2. etasje inneholder foruten trappegangen, tre kott og to soverom samt et lite blindloft. Huset er sannsynligvis satt opp i plankelaft. Utvendig er taket kledd med skiferheller i ruteform, kalt ruteheller eller firkantheller. Huset er kledd med stående panel i en form for lektepanel, der underliggerne er glattpanel med not og fjær og overliggeren er smale lekter. Ingen vinduer er originale. De er fra litt forskjellig tid, men er alle av typen «husmorvinduer» uten sprosser. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel både i vegger og tak. Panelet har en liten fas, det vil si vinkel, på hver side som skaper en skyggeeffekt på veggen. Dette er også kalt Geyfus. Huset har en pipe, sentralt plassert i huset. Boligen har enkel standard og er uten innlagt vann. Det var opprinnelig ikke innlagt strøm, men ble senere påkoblet.
    Photo: Valen, Gerd Johanne / Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
  • Olufsenhuset er et typisk gjenreisningshus, slik de ble bygd på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Grunnplanen kan ligne på type 201 fra boligdirektoratet, med et senere tilbygg mot syd, som i dag utgjør entre med trapp til 2. etasje. Huset er bygd i 1,5 etasje med saltak på rundt 45 °. Det er satt sammen av en rektangelformet grunnplan med saltak og med et senere tilbygg mot syd også med saltak (90 grader på hoveddelen). I takflaten mot nord på hoveddelen er et sekundært takopplett. I dagens situasjon inneholder 1. etasje entré med trapp til 2. etasje, en liten gang, kjøkken med kott og stue. Fra kjøkken går lem i gulvet med trapp til liten potetkjeller. 2. etasje inneholder foruten trappegangen, tre kott og to soverom samt et lite blindloft. Huset er sannsynligvis satt opp i plankelaft. Utvendig er taket kledd med skiferheller i ruteform, kalt ruteheller eller firkantheller. Huset er kledd med stående panel i en form for lektepanel, der underliggerne er glattpanel med not og fjær og overliggeren er smale lekter. Ingen vinduer er originale. De er fra litt forskjellig tid, men er alle av typen «husmorvinduer» uten sprosser. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel både i vegger og tak. Panelet har en liten fas, det vil si vinkel, på hver side som skaper en skyggeeffekt på veggen. Dette er også kalt Geyfus. Huset har en pipe, sentralt plassert i huset. Boligen har enkel standard og er uten innlagt vann. Det var opprinnelig ikke innlagt strøm, men ble senere påkoblet.
    Photo: Valen, Gerd Johanne / Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
  • Olufsenhuset er et typisk gjenreisningshus, slik de ble bygd på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Grunnplanen kan ligne på type 201 fra boligdirektoratet, med et senere tilbygg mot syd, som i dag utgjør entre med trapp til 2. etasje. Huset er bygd i 1,5 etasje med saltak på rundt 45 °. Det er satt sammen av en rektangelformet grunnplan med saltak og med et senere tilbygg mot syd også med saltak (90 grader på hoveddelen). I takflaten mot nord på hoveddelen er et sekundært takopplett. I dagens situasjon inneholder 1. etasje entré med trapp til 2. etasje, en liten gang, kjøkken med kott og stue. Fra kjøkken går lem i gulvet med trapp til liten potetkjeller. 2. etasje inneholder foruten trappegangen, tre kott og to soverom samt et lite blindloft. Huset er sannsynligvis satt opp i plankelaft. Utvendig er taket kledd med skiferheller i ruteform, kalt ruteheller eller firkantheller. Huset er kledd med stående panel i en form for lektepanel, der underliggerne er glattpanel med not og fjær og overliggeren er smale lekter. Ingen vinduer er originale. De er fra litt forskjellig tid, men er alle av typen «husmorvinduer» uten sprosser. Innvendig er veggene kledd med stående faspanel både i vegger og tak. Panelet har en liten fas, det vil si vinkel, på hver side som skaper en skyggeeffekt på veggen. Dette er også kalt Geyfus. Huset har en pipe, sentralt plassert i huset. Boligen har enkel standard og er uten innlagt vann. Det var opprinnelig ikke innlagt strøm, men ble senere påkoblet.
    Photo: Valen, Gerd Johanne / Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS

Olufsenhuset

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to