Bjørnstad

Den dag i dag er oppføringen av Bjørnstad på Maihaugen en enestående begivenhet i norsk museumshistorie. Et helt gårdstun ble samlet på museum tilnærmet slik det var på 1700-tallet.

Gardsnavnet betyr stedet der Bjørn eller Bjarne bodde. Endelsen -stad sier at opprinnelsen hører vikingtiden til (800-1000 e.Kr.). Garden er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342. Anders Sandvig besøkte Bjørnstad sommeren 1901 og fikk da vite at eieren ikke ville selge garden stykkevis og delt. Sandvig ønsket å kjøpe hele garden. I 1898 var den oppmålt og vurdert som "den i antikk stand mest komplet bevarte i Gudbrandsdalen".

Sandvig fikk håndgivelse på eiendommen for 26 000 kroner, men hvor skulle han få pengene fra? Aksjeselskapet Bjørnstad så da dagens lys, og 32 av byens borgere kjøpte aksjer. Formålet var å kjøpe Bjørnstad slik at de antikvariske bygningene kunne bli en del av De Sandvigske Samlinger. Kjøpekontrakten ble underskrevet i 1904. I 1908 kunne gården avvikles med tanke på å flytte bygningene til Maihaugen.

Målet var å få Bjørnstad gjenreist til 100-årsjubileet for grunnloven i 1914. Over 20 hester fraktet tømmeret fra Lalm til Otta. Der overtok gjernbanen, og på Lillehammer jernbanestasjon rullet vognene med den dyrebare lasten inn etter tur.

Husmannsplassen Suttestadsletten som hadde ligget i det sørøstlige hjørnet av Maihaugen, måtte vike plassen for storgarden Bjørnstad. Terrenget ble nøye tilpasset slik det hadde sett ut på Lalm. Innbyrdes avstand mellom husene skulle mest mulig være den samme. Utsikten mot Mjøsa skulle tilsvare utsikten mot Ottaelva ved Lalm.

Bjørnstad ble gjenreist med i alt 27 hus. Gården ble supplert med en årestue fra Vik i Kvam, et tohus fra Sorgendal i Fåberg, smie fra Koloen i Nord-Fron, stall fra Slette i Heidal, vedskåle, eldhus fra Melby i Kvikne i Nord-Fron, og to andre bygninger for å lage et komplett tun.

Folk i Gudbrandsdalen ble oppfordret til- "mod Betaling", å gi gjenstander og inventar til innredning av Bjørnstad. Åpningshøytideligheten 12.juni 1913 ble avsluttet med stor folkefest på Bjørnstadtunet.

Bjørnstadtunet består i dag av ialt 27 hus, der 20 hus er ordnet rundt to tun, "garden" og "nautgarden". Rundt garden eller inntunet ligger våningshusene, stabbur, loft og buer. Stallen ligger som et skille mellom tunene. Nautgarden er uttunet der husdyr, fjøs, låver og løer har sin plass.
Hvert hus har sine funksjoner og tjener sitt formål.

Når folk i det gamle bondesamfunnet valgte å organisere gården og hjemmet sitt slik vi ser det på Bjørnstad, har det med tradisjon å gjøre. På 1700- og 1800-tallet betydde tradisjoner langt mer enn vi kan fatte.