History
-
Kirken er fra Garmo i Lom. Den er bygget omkring 1200, og utvidet siste gang i 1730. I 1880 ble kirken revet og gjenreist på Maihaugen i 1921.
Kirken har tradisjonelt vært bygdas samlingssted til gudstjenester, til sosialt samvær ved kirkegang og ved begravelse.
Torgeir Gamle bygde kirke på garden Garmo i Lom , mot at kong Olav Haraldsson, senere kalt Olav den Hellige, gav ham fiskevannet Tesse. Det skal ha skjedd i 1021. Dermed var den første kirken i Garmo grunnlagt. Men omkring 1200 ble det bygd ny kirke, en enskipet stavkirke der koret var smalere enn skipet, og med svalgang rundt kirken.
En stavkirke er en kirke bygget i stavteknikk, som består av et rammeverk med stående stolper i hjørnene. Disse hjørnestolpene heter staver. Rammeverket er fylt med stående tiler som danner veggene. Vinduer fantes ikke i stavkirkene utenom små runde glugger øverst på veggen, slik det er bevart i koret i Garmo stavkirke. Senere ble kirken utvidet flere ganger, og den fikk takrytter med plass til kirkeklokkene i 1690. Den siste utvidelsen kom i 1730, da kirken fikk sin nåværende form. Da ble det laftede tverrskipet bygget, slik at kirken ble en korskirke. Det var i tråd med 1700-tallets mote innen kirkebyggingen i Gudbrandsdalen. Særlig var domkirken i Oslo fra 1690-årene et forbilde. Det var også en praktisk bakgrunn. Menigheten hadde vokst, og man trengte bedre plass. Galleriet inne i kirken gav også plass til flere. Garmo stavkirke er en liten kirke. Den var annekskirke i Lom prestegjeld, der den betraktelig større Lom stavkirke var hovedkirke. I første halvdel av 1700-tallet var det i Lom prestegjeld fire kirker - en hovedkirke og tre annekser. En sokneprest og en kapellan skulle betjene disse sognene, og i annekskirkene var det ikke gudstjeneste hver søndag - kanskje bare hver tredje søndag. Kirkegården ved Garmo er innhegnet av en steinmur. På den øvre delen av kirkegården er Anders Sandvig (1862-1950) begravet. Kirkegårdsportalen er fra 1996 og er laget som en kopi av den originale kirkegårdsportalen som fortsatt står i Lom.Den er trolig laget rundt 1830. Utenfor kirkegårdsporten står gapestokken.
Garmo stavkirke fremstår slik mange kirker gjorde det i Gudbrandsdalen på 1700-tallet. Prekestolen i kirken er laget av Peder Knudsen Kjørsvik omkring 1738 til Hustad kirke i Romsdalen. Prekestolen er stedet for lesning og preken om evangelietekster. Altertavlen er laget til Lillehammer kirke i 1665.Giverne er godt representert gjennom innskriften på altertavlen, og ved at deres våpenskjold er malt på.
Døpefonten er den gamle kleberstens døpefonten fra Garmo som trolig er laget på 1100-tallet. Den har et trelokk med en låseanordning for å beskytte det hellige dåpsvannet. Korskillet bærer kong Frederik 4.s monogram. Kongemonogram ble etter reformasjonen et vanlig element i kirkeinteriøret som tegn på kongens rolle som kirkens overhode.
Garmo stavkirke ble ved gjenreisningen på Maihaugen innviet til bruk i Den norske kirke. Den brukes til gudstjenester og brylluper for Lillehammer menighet om sommeren.
Riving: May 1, 1880 - May 31, 1880 (I mai måned)
Demontert i mai 1880.Overdragelse: June 1, 1880
Solgt på auksjon i juni 1880.
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSS-H-11
- Part of collectionMaihaugen
- Owner of collectionMaihaugen
- InstitutionMaihaugen
- Date publishedFebruary 9, 2019
- Date updatedAugust 24, 2023
- DIMU-CODE021058236816
- UUIDc2ad8a3c-1342-4a5a-b314-a9514fdd3602
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».