1500-årene
De fleste gårdene hadde egen kvern. Langs større bekker kunne de stå på rad og rekke. Bruken var ofte begrenset til vår og høst, når vannmengden var stor nok. Kornet ble tømt i "via", trakten, og vannet ble ledet inn til kvernkallen ved hjelp av "sloki" (rennen). Kvernkallen drev den øverste kvernsteinen rundt. Kornet rant fra "via" ned til "matsvine", et lite trau under via. "Skakvonden" ristet på "matsvine" og kornet drysset ned i kvernøyet (hullet i kvernsteinen). Kornet ble knust mellom steinene og malt til mel, som så ble samlet opp i melkista.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Reinsfelt, Anne-Lise
/
Norsk Folkemuseum
1500-årene
De fleste gårdene hadde egen kvern. Langs større bekker kunne de stå på rad og rekke. Bruken var ofte begrenset til vår og høst, når vannmengden var stor nok. Kornet ble tømt i "via", trakten, og vannet ble ledet inn til kvernkallen ved hjelp av "sloki" (rennen). Kvernkallen drev den øverste kvernsteinen rundt. Kornet rant fra "via" ned til "matsvine", et lite trau under via. "Skakvonden" ristet på "matsvine" og kornet drysset ned i kvernøyet (hullet i kvernsteinen). Kornet ble knust mellom steinene og malt til mel, som så ble samlet opp i melkista.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Norsk Folkemuseum