Borgruin

Landets første kjente steinborg. Det ble brukt steinhuggere, som tidligere hadde arbeidet med Domkirka for erkebiskopen. Borgen hadde en viktig funksjon, som tilfluktssted, da birkebeinerkongen Sverre Sigurdson kjempet mot kuvlungene og baglerne om makta i Norge. To ganger ble borgen inntatt og ødelagt. Første gang var det kuvlungene, som ødela borgen. Det var i 1188. Baglerne inntok og ødela borgen i 1197. Borgen ble nå liggende som ruin inntil den igjen ble gjenoppbygd i første halvdel av 1200-tallet av kong Håkon Håkonson. Inngangen til borgen gikk gjennom et framspringende portkastell mot sør. Her var det trolig en vindebro. På hver side av porttårnet var det rektangulære steinbygninger. Grundplanene er synlige i dag. Disse steinbygningene var i flere etasjer. Borgplatået var omgitt av en steinmur. Inne på platået var det bygninger av tre og trolig hadde disse torvtak. Etter borgerkrigstida mistet borgen sin funksjon, noe som gjorde at den forfalt.

Store deler av steinene i murverket har senere blitt gjenbrukt i de store murene til Wullumsgården, eller "Nøisomhet" - som lystgården egentlig heter. Gården er en parsell av Stavne, fradelt i 1804. Haugianer og kjøpmann Erik Wullum gjorde bruk av straffanger for å få utført de omfattende murarbeidene på gården sin. Lystgården har gedigne hvelvkjellere og iøynefallende terraserte hagemurer.

Borgknausen, med sin strategiske plassering og gode utsikt over Trondheimsfjorden, ble også befestet av tyske tropper under 2. verdenskrig (1940-45). Det finnes i dag også en nedfylt bunker fra 2. verdenskrig på borgplatået.

Borgruinen ble utgravd av arkitekt Gerhard Fischer. Sommeren 2004 ble en mindre del undersøkt på nytt av studenten Regin Meier. Det ble da funnet en mynt, som finnes på Vitenskapsmuseet i Trondheim. I de senere år har det igjen vært utført restaureringsarbeider på murverket til borgruinen. Dette arbeidet har vært kostet av riksantikvaren og er utført av firmaet Bakken og Magnussen under ledelse av murmester Geir Magnussen.