Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette sjøhuset ligger på nordsiden og båtene ble trukket opp på land, så dreiet litt mot sør og trukket inn i sjøhuset med håndkraft. Derfor er det stor åpning på kortveggen mot land. Det er åpning mot sjøen også, men denne ble mest brukt til å få lastet inn fiskeredskaper og fangst.
Photo:
Haugalandmuseet
Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette sjøhuset ligger på nordsiden og båtene ble trukket opp på land, så dreiet litt mot sør og trukket inn i sjøhuset med håndkraft. Derfor er det stor åpning på kortveggen mot land. Det er åpning mot sjøen også, men denne ble mest brukt til å få lastet inn fiskeredskaper og fangst.
Photo:
Haugalandmuseet
Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette sjøhuset ligger på nordsiden og båtene ble trukket opp på land, så dreiet litt mot sør og trukket inn i sjøhuset med håndkraft. Derfor er det stor åpning på kortveggen mot land. Det er åpning mot sjøen også, men denne ble mest brukt til å få lastet inn fiskeredskaper og fangst.
Photo:
Haugalandmuseet
Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette sjøhuset ligger på nordsiden og båtene ble trukket opp på land, så dreiet litt mot sør og trukket inn i sjøhuset med håndkraft. Derfor er det stor åpning på kortveggen mot land. Det er åpning mot sjøen også, men denne ble mest brukt til å få lastet inn fiskeredskaper og fangst.
Photo:
Haugalandmuseet
Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette sjøhuset ligger på nordsiden og båtene ble trukket opp på land, så dreiet litt mot sør og trukket inn i sjøhuset med håndkraft. Derfor er det stor åpning på kortveggen mot land. Det er åpning mot sjøen også, men denne ble mest brukt til å få lastet inn fiskeredskaper og fangst.
Photo:
Haugalandmuseet
Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette sjøhuset ligger på nordsiden og båtene ble trukket opp på land, så dreiet litt mot sør og trukket inn i sjøhuset med håndkraft. Derfor er det stor åpning på kortveggen mot land. Det er åpning mot sjøen også, men denne ble mest brukt til å få lastet inn fiskeredskaper og fangst.
Photo:
Haugalandmuseet