Photo: Knut-Arild Nordli / Anno Norsk skogmuseum

Koie, fløterkoie, damkoie

About the object

about
Damkoia fra Osdammen – som regulerte innsjøens avløp mot elva Søndre Osa fra den bukta som kalles Valmen – er en laftekonstruksjon. Bygningen er merket med et skilt med teksten «G.F.40», noe som vel må ha betydd at den var koie nummer 40 i Glomma fellesfløtingsforenings forvaltningssystem. Koia er en laftekonstruksjon med ett ...
Damkoia fra Osdammen – som regulerte innsjøens avløp mot elva Søndre Osa fra den bukta som kalles Valmen – er en laftekonstruksjon. Bygningen er merket med et skilt med teksten «G.F.40», noe som vel må ha betydd at den var koie nummer 40 i Glomma fellesfløtingsforenings forvaltningssystem. Koia er en laftekonstruksjon med ett rom, reist på laftestein, som seinere er supplert med mellomliggende stein, slik at det kan framstå som om den kviler på et tørrmurt fundament. Det er imidlertid bare noen få punkter i denne steinmassene som har bærende funksjon. Målt utvendig er tømmerkjernen i damkoia 4,56 meter lang og 3,27 meter bred, men den har også et 85 centimeter langt takutskott i den gavlenden der døra er plassert. Tømmerkjernen har altså ei grunnflate på snaut 15 kvadratmeter. Bygningen er oppsatt av forholdsvis grant grantømmer. Det er 12 stokker i langveggene, hvor rafthøyden er 170 centimeter. Mønehøyden er cirka 260 centimeter. Damkoia har åstak, med to sideåser mellom mønsåsen og de to sideåsene. Taket er tekket med bølgeblikk, men har inntertak av bord. Bygningen har, som nevnt, inngangsdør på den ene gavlveggen. Dørbladet måler 158 X 76 centimeter og er lagd av to lag faspanel – horisontal på innsida og vertikal på utsida. På innsida er det dessuten montert ei spinkel avstivende lekt i diagonal retning. Damkoia har fire vinduer. Det ene, med ramme på 70 X 36 centimeter og to ruter, er montert over inngangsdøra. På den langveggen som vender sørøstover er det et vindu med rammemål 90 X 42 centimeter og med tre ruter. I den bakre gavlveggen er det et vindu som måler 72 X 63 centimeter og har fire ruter. Dette vinduet ble antakelig innsatt i forbindelse med at bygningen ble flyttet og gjenoppført i Sørlistøa. Innkabbing i veggtømmeret kan tyde på at damkoia opprinnelig kan ha hatt et noe høyere gavlvindu. Også på nordvestre langvegg ser det ut til å være et nytt vindu. Det måler 62 X 30 centimeter og har to ruter. I tillegg til disse vinduene har damkoia ei lufteluke med utvendig blikksjalusi ved siden av inngangsdøra.

Innvendig har damkoia et golv av solide granbord, lagt på tvers av lengde- eller møneretningen. Et golvfelt sentralt i rommet er beslått med ei 140 centimeter lang og 80 centimeter bred blikkplate, som er underlag for koieovnen. Det dreier seg om en Ulefos-ovn «No 630». Den er 85 centimeter lang og 43 centimeter bred og står på fire 27 centimeter høye bein. Den har fire kokeåpninger, hvorav to er utstyrt med ringer. Røykavløpet skjer gjennom et jernrør med en diameter på 11 centimeter. Røret går loddrett fra ovnen opp i ei blikkbeslått luke i den horisontale takhimlinga mellom de to øverste sideåsene. Over takflata føres røykavløpet videre gjennom en om lag 60 centimeter høy blikklur med rektangulært tverrsnitt (20 X 30 centimeter). Denne pipa er overdekt av ei buet blikkplate, som bæres av bandjern med forankring i hjørnene av den nevnte blikkluren.

Innredningen er enkel. De dominerende elementene er sitte- og liggebriskene langs langveggene, cirka 38 centimeter over golvet. Briskene er 54-56 centimeter brede i en legde av 2,47 meter nærmest dørgavlen. Innenfor, over en lengde av 180 centimeter i den «indre» delen av rommet, er briskene 106 centimeter brede. Mellom briskene her, under vinduet, er det plassert et bukkebord med plate som er 100 centimeter lang og 63 centimeter bred. På begge langvegger er det 20 centimeter brede hyller som er montert like over vinduene. Under disse er tømmerveggene malt med en blågrå farge. Over hyllene er veggene umalte.

I Sørlistøa er damkoa plassert cirka 10 meter nordvest for mannskaps- og kontorbrakka, om lag 15,5 meter fra sjøkanten, der det er lagt opp en liten molo for å skjerme båtene som lå her. Den ligger like ved utedoen som sjøfløterne brukte.
IdentifierSJF-B.0052
Object typeKoie, fløterkoie, damkoie
LocalityOpprinnelig fra Osdammen ved Valmen i Nordre Osen, Åmot kommune, Hedmark. Flyttet til Sørlistøa.
Indexing termTømmerfløting Museum Utstilling Boforhold
Type Building

Construction
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Other information

Den 27. august 2015 ble damkoia fra Osdammen, nå plassert ved Sørlistøa fløtermuseum i Nordre Osen, tilstandsvurdert av tømrer Knut-Arild Nordli. Rapporten han skrev inneholdt følgende informasjon:

Dette er ei laftet ettroms koie med grunnflate som måler 4,54 X 3,34 meter. Høyden til raftet eller jamveggen er målt til 1,81 meter og mønehøyden til 2,56 meter. Røstet er altså 75 centimeter høyt.

Om tomta sier Nordli at koia står cirka 25 meter fra Osensjøen, på forholdsvis stabil grusgrunn, i ei slak nordøstvendt helling. Nordli mener at tomta har god avrenning. Koia er imidlertid omgitt av blandingsskog. Vegetasjonen gjør at det er dårlig luftsirkulasjon i nærmiljøet, og at sola knapt slipper til. Det siste betyr at bygningen tørker meget langsomt etter råværsperioder. Det bør følgelig tynnes kraftig omkring Osdamkoia.

Koia er reist på laftesteiner som det er stukket naturstein innimellom, slik at det framstår som en tørrmur som er lagt opp uten tanke på at den bør ha forband. Dette underlaget kan synes noe ustabilt, men har god høyde over bakken med unntak av det sørøstre hjørnet, hvor laftet nærmest ligger på bakken. Dette er naturligvis uheldig med tanke på fuktinnsig og framtidige råteskader. Ellers må det sies at «murverket» virker noe glissent. Det bør legges inn bærende stein under svillstokken under inngangsdøra, for her er trykket stort når det faller mye snø på taket. Nordli ender i sin rapport med å foreslå en forsiktig heving av koia og at terrenget omkring bør senkes noe. Han antyder at dette arbeidet vil kunne gjøres på 3,5 timer.

Gavlveggen mot nordøst har en forholdsvis høy døråpning med et vindu over, noe som betyr et betydelig press på svillstokken. På denne sida er taket noe utkraget, og veggtømmeret ser bra ut. Svillstokkene fra langveggene er, i likhet med raftstokkene og taket, trukket noe ut fra vegglivet. Nordli ha funnet spikerhull som kan tyde på at dette partiet en gang har vært bordkledd. Slik det er nå framstår de framstikkende svillstokkene for Nordli som «råtefeller». Den av dem som befinner seg på sørøstre side er da også spunset, og det er tydelig at det er råte under spunsen. Også den sørøstre langveggen anses for å være i god stand. Den sørvestre gavlen har et par eldre spunsinger, men i likhet med de øvrige veggflatene å være i god stand.

Koia har et ettrams vindu med to glassruter over døra på den nordøstre gavlveggen. Vinduet er i god stand. På sørøstre langvegg er det et vindu med tre ruter, hvorav ett er sprukket. Den sørvestre gavlveggen har et ettrams vindu med fire ruter. Her er ramma malingsslitt og litt dårlig kittet. Det samme kan sies om vinduet på nordvestre langvegg. Koia har ei lemdør, som er sammenspikret av stående (utvendig) og liggende (innvendig) kledning, avstivet med skråbord. Døra er i god stand, men den innerste skruen på nederste hengsle var løs da Nordli besiktiget koia.

Osdamkoia har saltak som bæres av åser. Oppå åsene ligger det taktro med lengderetningen i takets fallretning. Oppå troa ligger det lekter og bølgeblikk. Mange av spikrene på blikktaket er noe løse. Platene har begynt å ruste, til tross for at de har fått et beskyttende malingslag. De bør derfor skrapes reine for løsrust og males på nytt. Taket er imidlertid tett, med unntak av på sidene av ventilatoren. Fuktinnsig her gir rustskader på ovnen som står under, og kan etter hvert også forårsake råte i golvet. Denne lekkasjen må tettes ved hjelp av beslag og tettemasse. Nordli anslår at man vil trenge ei blikkplate på 0,1 X1,5 meter, samt noen poppnagler. Blikkenslagerarbeidet anslås å kunne gjøres på 3 timer.

Golvbjelkene og golvet er lagt i god høyde over bakken, og med god lufting fra undersida. Bjelkene er festet til svillstokkene på kortveggene ved hjelp av bjelkesko. Det er også lagt steiner under bjelkenes midtpunkter, for å gi ekstra støtte. Disse steinene har ikke hatt egnet kvalitet, og har til dels flyttet på seg. Dersom forholdene på noe tidspunkt skulle ligge til rette for det, kan de byttes ut, men slik det er nå, er golvet stabilt nok som det er. Golvet har en liten svikt i det sørøstre hjørnet. Dette skyldes sannsynligvis en svikt i fundamentet.

I koia står det en ovn (Ulefos No 680), som dessverre er noe rusten på grunn av lekkasjen i ventilatoren. Ovnen bør antakelig rustbehandles og svertes og kittes på nytt, og ventilatoren bør, som nevnt, beslås.
Status of buildingOppført
Lengde456.0 cm
Bredde327.0 cm
HøydeMønehøyde260.0 cm
HøydeRaft170.0 cm
Levels1
Original functionFerdsel/samferdsel
ProtectionBåndlagt etter Plan- og bygningslov

Add a comment or suggest edits

History

- Denne bygningen ligger på eiendommen Sørlistøa, gardsnummer 82, bruksnummer 8, i Åmot kommune i Hedmark. Eiendommen ble fradelt Valmsliteigen og solgt til Glomma fellesfløtingsforening i 1939. Organisasjonen betalte 1 260 kroner for arealet på 21 dekar og 600 kroner for skogen som da sto på arealet. Sørlistøa ligger mellom bilvegen som går langs Osensjøens vestside (fylkesveg 562 i Hedmark) og innsjøen, like sør for Valmen med Søndre Osas utløp mot Glommavassdraget i nordvest. Glomma fellesfløtingsforenings hensikt med å kjøpe denne eiendommen må ha vært å sikre seg et opplagssted for tømmerslepebåten «Trysilknut» og andre farkoster som ble brukt under arbeidet med å få fløtingsvirket over innsjøen. Det ble også bygd slipp med hus for vinsjmotoren, båthus, vedskjul og lensehus, smie, pumpehus, arbeidsbrakke med kontorrom og utedo. Dermed ble Sørlistøa driftssenteret for Glomma fellesfløtingsforenings virksomhet ved Osensjøen, som har et nedslagsfelt på om lag 1 300 kvadratkilometer, hvorav om lag 620 kvadratkilometer er produktiv skog. På grunn av gjennomgående høyere tømmerpriser på norsk enn på svensk side av grensa ble dessuten en del Trysil-tømmer kjørt til Osensjøen vinterstid for videre fløting til industrielle aktører ved Glommavassdraget derfra. Fløtinga i sidevassdragene opphørte stort sett omkring 1970, men sjøen og utløpselva Søndre Osa ble fortsatt brukt som transportåre for tømmer fram til 1984, året før Glomma fellesfløtingsforening avviklet den siste rest av fløting i Norges største vassdrag. Norsk Skogbruksmuseum hadde et nært samarbeid med Fellesfløtingsforeningen, og brukte store ressurser på å dokumentere virksomheten og bidra til at fløtingsarkiver og en del gjenstandsmateriale ble bevart. I 1985 solgte Glomma fellesfløtingsforening eiendommen Sørlistøa med påstående bygninger og slepebåten Trysilknut til Norsk Skogbruksmuseum for en symbolsk pris. I museet rådde det ulike oppfatninger om hvordan man skulle nyttiggjøre seg stedet. Noen var opptatt av bevaringsaspektet og museumsformidling, andre ville sanere mye av det som fantes der og etablere en ferskvannsbiologisk feltstasjon. Etter at museumsstyret hadde vært på befaring i 1986 ble det bestemt at man skulle ta vare på mye av kulturminnet, men også reise fem utleiehytter og et servicebygg. Man ønsket altså å utvikle et formidlingssted som var tilrettelagt for turisme. Planene ble godt mottatt i Åmot kommune, og «Bygg Ditt Land» bidro med et pengebeløp som en anerkjennelse for at museet forsøkte å skape aktivitet i et ressursfattig område. Også skogetaten i Åmot støttet prosjektet. Museet bygde en romslig parkeringsplass ved fylkesvegen og fikk satt opp ei 30 kvadratmeter stor hytte fra Osen sag, samt en mindre uthusbygning. Dette anlegget er brukt som innkvarteringssted for medarbeidere fra museet i Elverum når de har hatt oppgaver i Osen. Flere hytter ble ikke bygd. Undervisnings- og utstillingsleder Jostein Nysæther, som sjøl var fra Osen, fikk i oppdrag å utvikle Sørlistøa til en publikumsattraksjon. Han lagde en plan for ombygging av deler av båthuset til utstillingsformål og etablerte kontakt med mannskapet som hadde slept tømmer med Trysilknut med sikte på å kunne tilby turer på innsjøen. I 1988 ble bygningsmiljøet supplert med den gamle koia som hadde stått ved Osdammen, der Søndre Osa renner ut av Valmen. Det ble bygd utstillinger i båthuset. Jostein Nysæther tok ansvar for fløtingstematikken og Jan Ivar Martinsen presenterte tradisjonelt skogsarbeid og ferskvannsfiske i Osen. Begge utstillingsdesignerne fikk god assistanse av treskjæreren Ragnar Nysæther, som bidro med modeller av ulike aktiviteter der aktørene var gjenkjennelige som veteraner fra skogbruks- og fløtingsmiljøet i Osen. Utstillingene ble åpnet 24. juni 1989, og har seinere vært tilgjengelige for publikum hver sommer. Anlegget ble supplert med «Flybrakka» eller «Flynesbrakka», ei fløterkoie fra Tverrenvassdraget, i 1993. Jostein Nysæther (1987-1993), Tore Fossum (1994-2001), Magne Rugsveen (2002-2005) og Ingvild Herberg (2006-) har hatt administrativt ansvar for virksomheten på vegne av «hovedbølet» i Elverum. Arnstein Norsted har vært oppsynsmann ved anlegget gjennom mange år, og mange andre har bidratt i driftsperiodene sommerstid.