Part of exhibition
History
-
Dokkenloftet
Fra Dokken i Nes, bygd 1728 og flyttet til museet i 1925.Arkitektur: Loftet er typisk for Hallingdal med rik dekor. En utvendig trapp fører opp til svalen i andre etasje, som var bygd litt ut over den første. Svalen er kledd med utskårne bord. Loftet er en etterkommer etter middelalderens gjesteloft, og det lå mye prestisje i å ha et flott loft.
I svalen på Dokken loftet er det skåret inn ”Peder Levorsen Dochen, 3. februar i anno 1728”. Foruten navnet ”Gud befri Dette Hus fra Ildebrann og Tyvehand”. Huset står på stabber med skarpt markert øvre del.
Bruk: I tiden da huset ble bygd var det ikke uvanlig med opp til 10-12 hus på en gård. Hvert hus var til sitt bruk.
De første hus til oppbevaring av matvarer ble bygget på steinmur, men plage med mus og andre smådyr gjorde, at husene ble satt på stabber med en innhugd eller dreiet krage, som gjorde at dyrene ikke klarte å komme inn.
Fineste hus på garden var loftet, som ble brukt som oppvaringsplass og spisekammer. I andre etasje oppbevarte man klær i kister eller tekstilene ble hengt opp. Om sommeren var her soveplass for onnejenter eller jenter fra gården.
I første etasje oppbevarte man korn, mel, salt, spekekjøtt, pølser, flatbrød, smør, melk osv. i holker. Kjøtt og flesk ble saltet ned for å holde seg.
Holk: Lakket trekar til oppbevaring av melkeprodukter og andre matvarer. I bunnen av matfatene/beholderne var det ofte satt inn en kvartsstein som skulle verne maten mot onde makter. Samme hensikt hadde et tjærekors over dører til forrådskamre og kors i melkesiler.Flatbrød: Helt fram til 1830-årene var tallerkener fraværende på hverdagsbordet i bygde-Norge. De brukte flatbrød som tallerken. Det var først og fremst kjøtt, flesk og fisk som ble utdelt på en sammenbrettet flatbrødleiv. Det var selvsagt at ”tallerkenen” ble spist opp.
Den viktigste grunnen til at grøt og flatbrød så lenge var dominerende melretter på norske matbord var tilgangen på mel. Bonden måtte stort sett greie seg med mel av egen avling, og det var for det meste bygg og havre. Det ble dyrket lite rug og enda mindre hvete. Bygg og havre mangler nødvendig gluten, og det gjør dem derfor uegnet til gjæret brød.
Bekkekvernene førte til maling av mye mel på én gang. Klima og lagringsforhold i landet var slik at melet lett kunne bli dårlig ved lengre tids oppbevaring. Flatbrødet derimot kunne oppbevares i årevis. Tørt som det var, verken mugnet eller smuldret det hen. Derfor ble det skikk med storbakst én eller to ganger i året.”Å banke på hos jentene” eller ”nattløberi”
Mulighetene for å komme i kontakt med det motsatte kjønn var få på den tiden på grunn av lange arbeidsdager og klart adskilte arbeidsoppgaver. Derfor ble leiligheten utnyttet på sommerstid, når 2. etasjen ble brukt som soverom. Flere jenter sammen, uten foreldrevakt, gav rikelig anledning for guttene til å komme på besøk på lørdagsnatta. Noen onnejenter hadde med i arbeidsavtalen at de skulle ha rømmebrød og prim som de kunne spandere på besøkende.
Ut på 1900 ble det endringer i gårdsdriften og rommeligere boforhold. Nattløberiet tok derfor slutt.Stabbur eller loft?
I det ytre er det først og fremst svalen og trappen som angir forskjellen mellom loft og stabbur. Loftene har svalgang og utvendig trapp. Gjestene, eller for den saks skyld frieren, som skulle besøke jentene – behøvde altså ikke gå gjennom matbua i første etasje med flatbrød og fristende skinker for å komme opp på soveloftet. Stabburet har derimot en innvendig trapp, noe som er det mest praktiske når hele huset brukes som forrådshus. Da kan hele huset låses med én nøkkel.Kilder:
Lærebok/skolehefte skrevet av Arne Mathismoen
Jubileumsbok Hallingdal Folkemuseum, Paul Breiehagen
Oppbevaring og transport av melkeprodukter, Østby
”Våre baketradisjoner”
Den gamle garden
”Vår gamle bondekultur”, bind 1 og 2, Kristofer Visted og Hilmar Stigum
”Den norske byggeskikken”, Arne Lie Christensen
"Pionérfotografene i Hol", Hol Historielag
Classification
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierHFN-bygning 011 Stabbur
- Part of collectionHallingdal Museum
- Owner of collectionStiftelsen Hallingdal Museum
- InstitutionHallingdal Museum
- Date publishedSeptember 29, 2015
- Date updatedMarch 21, 2024
- DIMU-CODE021055936670
- UUIDfb632d5b-2e43-4a89-9817-cd717331663a
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».