Kolsrudstugu

KOLSRUDSTUGU ca 1800

Stugu skal være bygd like etter 1800 av Knut Amundsen Berg, og stod på gården søndre Kolsrud i Flå.

Kolsrudstugu er det første huset som ble flyttet til museet. Det ble kjøpt for 500kr, og grunnen til at stugu kom til museet er byggingen av Bergensbanen. Arbeidet med jernbanen gjennom Hallingdal fra Gulsvik tok til i 1906, og når traseen var merket, stod Kolsrudstugu midt i.

Kolsrudstugu er ei stor og romslig stugu. Rikt utstyrt med innbo og løsøre, og flott rosemaling. Her er langbord med naglefaste benker og høgseteskåp. Stugu har skørrseng; seng med trappetrinn foran, og ved inngangsdøra står skåp og løkhylle. Det er både kammers, kove og hems.Hems i stugurommet er typisk for de gamle stuene i dalen.

Som nevnt, er Kolsrudstugu stor og romslig, men ho er typisk for bygge- og innredningsstilen i Hallingdal på den tiden. Slike hus går i dag under betegnelsen Hallingstugu. Fra en liten gang på langveggen kommer man rett inn i hovedrommet i huset, stugu. I tillegg til stugu er det to andre rom, noen hus hadde kun et ekstra rom. Stugu-rommet ble brukt til alt fra kjøkken og arbeidsrom til soveplass, og var det eneste rommet med varme før det ble vanlig med vedovner. Stort sett all aktivitet innendørs foregikk her. De ekstra rommene, kammers/kove, var lagerrom eller soveplass, ofte for gårdens eldre.

Innredningen i stugu er også typisk for den gamle hallingstugu. Ser man på stugu med ståsted rett innenfor døra blir det slik:

På ene side av døra var det alltid framskap, til dekketøy og mat. Bak døra fant man løkhylla med åpne hyller hvor kjøkkenredskaper ble oppbevart. I neste hjørne, altså rett overfor døra var ildstedet, og mellom her er dørene til kammersene. I veggen mellom dørene finner man ofte et lite skap innfelt. Dette blir kalt for ”pelarskåpet”. I den store peisen er det skjøling til å henge gryter i og brannjern til å sette gryter eller takke på. Folk brukte mye kokt mat, graut og magjel- suppe på salt kjøtt med gryn. Vidre fra ildstedet går det benker til neste hjørne hvor det står ei seng. Hvis rommet er stort nok finner man alltid ei seng her, og dette var senga hvor sjølvefolket og de minste barna sov. Fra senga går det benker langs hele veggen, og på midten mellom vinduene står klokka. I siste hjørnet står hjørneskapet og her er det også langbord med benker på begge sidene. På kortenden av bordet, mellom hjørneskapet og framskapet, er høgsetet hvor husbonden alltid satt. Hjørneskapet var hans lagerplass til viktige papirer, bibelen, penger og brennevin.

Som en huskeregel for innredningen av hallingstugu: man kan lage et kryss fra hjørne til hjørne, og de samme tingene skal da være motsatt hverandre. Ildstedet krysser over med høgsetet og langbordet, og senga står overfor hjørnet hvor inngangsdøra og framskapene er.

Kolsrudstugu er mer eller mindre fullt innredet med møbler og løsøre for å gi et godt inntrykk av den gamle hallingstugu, hvordan ho så ut, hvilke gjenstander folk hadde og hvor de oppbevarte dem.

Gulvplankene i stugu er ekstra breie de ble innlagt ved flyttingen til museet og stammer fra stavkirken i Nes. Stolen av brisk/einer greiner skal i følge historien ha vokst slik.

Dekoren i Kolsrudstugu er gjort av flere malere og til ulik tid. De viktigste er

- Knut Luraas som malte skåp og dører i stugu. Telemarksstil

- Embrik Bæra som marmorerte taket i stugu og dekorerte kammerset.

Rosemalingen i inngangspartiet er ikkje original. Dette er en innvendig skillevegg fra Tollefsrud i Stavn, som ble satt inn da stugu ble gjenreist på museet. Sideveggene har dekorasjoner gjort av Stavnspresten, og blomstermotivet i gavlveggen er av Herbrand Sata.

(Se i tilleggsstoffet for mer info om rosemaling og rosemalerne.)

Sagnet om Ragne Kolsrud

Ei historie om dørhella settes i forbindelse med Kong Fredrik V som regjerte i perioden

1746-1766. Enten er Kolsrudstugu bygd noe før, eller så er hella brukt framfor ei eldre stugu.

Det sies at det på Kolsrud var Ragne som bar bykser, for mannen hennes var det lite tak i. Tov Hilde, en lur og mektig mann, hadde med hjelp fra futen tatt en del skog fra Kolsrud. Dette var nok svært irriterende for ei dame som Ragne, så hun begynte å kjempe for å få tilbake det som tilhørte familien hennes. Sagnet sier at hun gikk til Christiania for å få en lovkyndig mann til å skrive brev til kongen for seg. Videre fortelles det at kongen skal ha undersøkt saken, og at han skrev et svarbrev til øvrigheta i Norge og til Ragne. Dette svarbrev skal ha blitt underslått, og aldri kommet frem. Derfor tok Ragne etter lang tids venting, saken i egne hender. I ren forargelse skal ho ha reist den store steinhella opp etter døra på stua. Deretter skal hun ha tatt i vei til fots til København for a tale sin sak for kongen. På denne turen skal Ragne ha vært høygravid, og en plass i Sverige fødte hun en sønn. Da Ragne var kommet fram til slottet ble hun tatt i mot av en kammerherre. Han hadde moro av å snakke med dette jernsterke naturmennesket. Ragne skal så ha blitt vist inn til kongen. Han viste stor interesse for barnet hennes, og strøk det over kinnet. Etter denne hendelsen skal Ragne ha spurt kongen om han selv hadde barn siden han hadde så godt lag med den lille, og jo, det hadde kongen. De samtalet så om deres barns ulike oppvekstvilkår. Kongen likte den djerve og sunne bondekona, og kalte på dronninga. Dronninga og Ragne håndhilste på hverandre.

Kongen ville hjelpe Ragne med å fa tilbake skogen, og ville få folkene sine til å granske saken. Ragne nektet på at andre enn kongen selv skulle gjøre det, for hun stolte ikke på andre karer enn ham. Slik ble det til at kongen ordnet opp selv. Kongen skal da ha bestemt at lagmannen i Akershus lagdømme personlig måtte møte opp på Kolsrud for å se til at merkesteinene i skogen ble satt riktig opp.

Sagnet forteller videre at Ragne ble værende flere uker i København. Guttebarnet hennes skal derfor ha blitt døpt der, med kongen og dronningen som faddere. Gutten fikk navnet Petter Christian, og ble da den første hallingen med dobbeltnavn.

Det er en del uenighet om hvor mye i dette sagnet som er sant, men det kan vel sies at Ragne nok har vært ei sterk kvinne som har blitt lagt merke til i sin samtid.

Viktige stikkord og årstall

- Typisk hallingstugu (forklar), men stugu er nokså stor og rikt utstyrt og dekorert

- Rosemalingen

1800: stugu bygges på gården søndre Kolsrud i Flå

1907: stugu flyttes til museet som første hus.