Telefonanleggene startet først opp med stolper og takstativer med blanktråd. Stolpene på 16-17 meter fulle av tråder var ikke noe uvanlig syn. Etter en tid måtte disse på grunn av kapasitetsproblemer legges om til jordkabel, og ved enden på disse trengtes det fordelere. Dette ble starten for støpejernsfordelerne. De var typiske for mange norske byer og hadde forskjellige logoer. Det mest kjente består av to korslagte telefoner. Denne typen ble brukt over store deler av landet. Støpejernsfordelerne har forsvunnet fra gatebildet, og blitt erstattet med moderne firkantete og anonyme kasser.
I 1912 vedtok bergenserne at alle ledninger i byen skulle under jorden. Disse fordelerne stammer fra den tiden. Fem eksemplarer har overlevd og tre er fremdeles i bruk (1997).
Add a comment or suggest edits