• Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Jenssen, Dag / Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Borgestad, Cecilie Authen / Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Borgestad, Cecilie Authen / Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Borgestad, Cecilie Authen / Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum
  • Stue fra Borge (Rødborge) i Gjerpen. Kom til museet i 1910-11. Tidlig toetasjes stue (1584) med innelukket ildsted fra bynært bondemiljø. Laft med korte ovale laftehoder, utkraget andre etasje. Dekorert stasrom oppe (trolig 1600-talls maling). Grue på kjøkkenet. Hva slags ildsted det har vært i stuerommet er ukjent, muligens en bilegger kakkelovn. Stua montert med renessansemøbler. Rekonstuert på museet med blyglassvinduer. Krafige gulvbord. Svalgang rekonstruert under oppsetting på museet av arkitekt Haldor Børve.  Beskrevet bl.a. i Haldor Børve: Museets gamle bondebygninger og i Gardåsen: Byggeskikk og boskikk i nedre Telemark 1750-1950 (Skien 2011). 

Toetasjes hus med pipeildsted, vinduer, stasrom oppe og utvendig trapp harr av noen forskere vært regnet som et kulturlån fra utlandet. Andre har stilt spørsmål ved om det kan regnes som en videreutvikling av byhuset fra middelalderen med svalgang og utvendig trapp. Fra 1500-tallet og fremover får dette huset innpass i norske byer og bygder. Innføringen skjer samtidig med innføringen av peis og skorstein. I grenlandsbygdene er prosessen i gang på 1500-tallet, slik Borgestua (1584) viser. Etter bybrannen i Skien i 1585 ble byen bygd opp av slike hus.

Det toetasjes huset sprer seg langsomt oppover bygdene i Telemark. Først på midten av 1700-tallet begynner en å bygge slike hus i de øvre telemarksbygdene. På museet er slike hus representert i stuer som Lynnevikstua, Rambergstua og Tveitenstua, alle fra etter 1750. Samtidig går det fulle toetasjes huset av mote i de sentrale grenlandsbygdene og erstattes av halvannen etasjes hus med stasrommene nede og mer differensierte grunnplaner med flere ulike rom (kjøkken, kammers/dagligstue, finstue, soverom for ulike familiemedlemmer etc.). Ibsens Venstøp kan stå som representant for slike hus, som det fortsatt finnes mange av på gårdene i nedre Telemark.*
    Photo: Telemark Museum

Borgestua

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to