• SERKLANDSTUA (1594)
Stua fra gården Serkland i Siljan er bygd som en ramloftstue. Det karakteristiske med ramloftstuene er at også har et røst på tvers av hovedhuset med "ram" (loftsværelse). Hensikten med konstruksjonen må ha vært å  få to etasjer på en stue med åre som ildsted og ljore i taket. Bygningen mangler vinduer, men har glugger. Dette er en uvanlig stuetype for Telemark, slike hus er først og fremst kjent fra områder lenger øst, som Gudbrandsdalen og den sørlige del av Østerdalen. 

Serklandstua er rekonstruert til sin antatt opprinnelige form etter tegninger av arkitekt Haldor Børve, Porsgrunn.
Ramloftstuer omtales av Eilert Sundt i hans bok "Om Bygningsskikken paa Landet i Norge" (1862).

Stua ble, etter dendrokronologisk undersøkelse i 2001, datert til 1594. Tømmeret stua er satt opp av, er felt vinteren 1593/94.

Serklandstua kom til Brekkeparken i 1911.
    Photo: Telemark Museum
  • SERKLANDSTUA (1594)
Stua fra gården Serkland i Siljan er bygd som en ramloftstue. Det karakteristiske med ramloftstuene er at også har et røst på tvers av hovedhuset med "ram" (loftsværelse). Hensikten med konstruksjonen må ha vært å  få to etasjer på en stue med åre som ildsted og ljore i taket. Bygningen mangler vinduer, men har glugger. Dette er en uvanlig stuetype for Telemark, slike hus er først og fremst kjent fra områder lenger øst, som Gudbrandsdalen og den sørlige del av Østerdalen. 

Serklandstua er rekonstruert til sin antatt opprinnelige form etter tegninger av arkitekt Haldor Børve, Porsgrunn.
Ramloftstuer omtales av Eilert Sundt i hans bok "Om Bygningsskikken paa Landet i Norge" (1862).

Stua ble, etter dendrokronologisk undersøkelse i 2001, datert til 1594. Tømmeret stua er satt opp av, er felt vinteren 1593/94.

Serklandstua kom til Brekkeparken i 1911.
    Photo: Telemark Museum
  • SERKLANDSTUA (1594)
Stua fra gården Serkland i Siljan er bygd som en ramloftstue. Det karakteristiske med ramloftstuene er at også har et røst på tvers av hovedhuset med "ram" (loftsværelse). Hensikten med konstruksjonen må ha vært å  få to etasjer på en stue med åre som ildsted og ljore i taket. Bygningen mangler vinduer, men har glugger. Dette er en uvanlig stuetype for Telemark, slike hus er først og fremst kjent fra områder lenger øst, som Gudbrandsdalen og den sørlige del av Østerdalen. 

Serklandstua er rekonstruert til sin antatt opprinnelige form etter tegninger av arkitekt Haldor Børve, Porsgrunn.
Ramloftstuer omtales av Eilert Sundt i hans bok "Om Bygningsskikken paa Landet i Norge" (1862).

Stua ble, etter dendrokronologisk undersøkelse i 2001, datert til 1594. Tømmeret stua er satt opp av, er felt vinteren 1593/94.

Serklandstua kom til Brekkeparken i 1911.
    Photo: Telemark Museum
  • SERKLANDSTUA (1594)
Stua fra gården Serkland i Siljan er bygd som en ramloftstue. Det karakteristiske med ramloftstuene er at også har et røst på tvers av hovedhuset med "ram" (loftsværelse). Hensikten med konstruksjonen må ha vært å  få to etasjer på en stue med åre som ildsted og ljore i taket. Bygningen mangler vinduer, men har glugger. Dette er en uvanlig stuetype for Telemark, slike hus er først og fremst kjent fra områder lenger øst, som Gudbrandsdalen og den sørlige del av Østerdalen. 

Serklandstua er rekonstruert til sin antatt opprinnelige form etter tegninger av arkitekt Haldor Børve, Porsgrunn.
Ramloftstuer omtales av Eilert Sundt i hans bok "Om Bygningsskikken paa Landet i Norge" (1862).

Stua ble, etter dendrokronologisk undersøkelse i 2001, datert til 1594. Tømmeret stua er satt opp av, er felt vinteren 1593/94.

Serklandstua kom til Brekkeparken i 1911.
    Photo: Telemark Museum
  • SERKLANDSTUA (1594)
Stua fra gården Serkland i Siljan er bygd som en ramloftstue. Det karakteristiske med ramloftstuene er at også har et røst på tvers av hovedhuset med "ram" (loftsværelse). Hensikten med konstruksjonen må ha vært å  få to etasjer på en stue med åre som ildsted og ljore i taket. Bygningen mangler vinduer, men har glugger. Dette er en uvanlig stuetype for Telemark, slike hus er først og fremst kjent fra områder lenger øst, som Gudbrandsdalen og den sørlige del av Østerdalen. 

Serklandstua er rekonstruert til sin antatt opprinnelige form etter tegninger av arkitekt Haldor Børve, Porsgrunn.
Ramloftstuer omtales av Eilert Sundt i hans bok "Om Bygningsskikken paa Landet i Norge" (1862).

Stua ble, etter dendrokronologisk undersøkelse i 2001, datert til 1594. Tømmeret stua er satt opp av, er felt vinteren 1593/94.

Serklandstua kom til Brekkeparken i 1911.
    Photo: Telemark Museum
  • SERKLANDSTUA (1594)
Stua fra gården Serkland i Siljan er bygd som en ramloftstue. Det karakteristiske med ramloftstuene er at også har et røst på tvers av hovedhuset med "ram" (loftsværelse). Hensikten med konstruksjonen må ha vært å  få to etasjer på en stue med åre som ildsted og ljore i taket. Bygningen mangler vinduer, men har glugger. Dette er en uvanlig stuetype for Telemark, slike hus er først og fremst kjent fra områder lenger øst, som Gudbrandsdalen og den sørlige del av Østerdalen. 

Serklandstua er rekonstruert til sin antatt opprinnelige form etter tegninger av arkitekt Haldor Børve, Porsgrunn.
Ramloftstuer omtales av Eilert Sundt i hans bok "Om Bygningsskikken paa Landet i Norge" (1862).

Stua ble, etter dendrokronologisk undersøkelse i 2001, datert til 1594. Tømmeret stua er satt opp av, er felt vinteren 1593/94.

Serklandstua kom til Brekkeparken i 1911.
    Photo: Telemark Museum

Serklandstua

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to