Oppstuggu

Bekkastuggu er et viktig eksempel på laftet oppstuggu med treromsplan og kan ha vært oppsatt på slutten av 1600- tallet. Oppstuggu representerer en svært spesifikk bygningsarkitektur for Oppdal. Bygget ble fredet i 1923. Dette er en bygningstype som en gang var svært utbredt i deler av Trøndelag, og som det i dag er svært få av. Opprinnelig fra garden Synner Bekken (gnr. 47 bnr.1) på Lo i Drivdalen, Oppdal.

I alt sju eiere av Bekken er registrert fra Anders Loe rundt 1920, og sju generasjoner bakover til Pål Bekken som var den første eier og beboer på gården. Regner vi tilbake i tid med dette som utgangspunkt kan trolig alderen på Bekkastuggu bli fra midten eller siste halvdel av 1600-tallet.

Bygget har vært gjenstand for endringer opp gjennom tidene, deriblant dør er blitt flyttet på, bislag revet, ny portal (datert 1816) og man kan se spor etter tidligere veggfaste benker og senger. På begynnelsen av 1930-tallet hadde store deler av taket over sjølve stuggu falt ned.

På 1800-tallet bodde folk på husmannsplasser og mindre bruk i hus av denne typen. Hustypen var svært utbredt først på 1900-tallet, i følge Eilert Sundt som beskrev at 60 oppstugguer da var til daglig bruk i Oppdal.

I dag er det så vidt vi kjenner til kun fire bygg i Oppstuggustil bevart. Foruten Bekkastuggu har vi Mjøastuggu som i dag er oppført på Norsk Folkemuseum, samt Vikastuggu og Engelsjordstuggu som er oppført på Sverresborg.

Bekkastuggu representerer den aller første bygningen som ble oppsatt av Georg Sneve på, Oppdal Bygdemuseum- Fjellkåsa, høsten 1954. Erling Gjone utarbeidet skisser over Bekkastuggu mens bygningen fortsatt stod på Lo.