Trønderlån

Raulåna er et bygnings,- arkitektur,- og kulturhistorisk viktig eksempel på herrestuer og kongelige overnattingssteder på landsbygda, beliggende i et kulturmiljø med røtter tilbake til middelalderen. Bygningen har en historie tilbake til siste halvdel av 1600- tallet, og kan dermed være blant de eldste våningshus i Sør-Trøndelag.

Raulåna er det eldste huset som står på Oppdal prestegård i dag og ble oppført i regi av prest Hans Bernhoft i 1675 som et overnattingssted for gjester av høy rang; biskoper, konger og embetsfolk. Det er en helt spesiell og unik malingsdekor (barokkdekor) fra 1600-tallet og flere unike byggemetoder bevart i Raulåna.

Hans Bernhoft betalte for oppføringen av huset, men bøndene skulle holde vedlike husværet - et såkalt herre, eller bispekammer der biskopen og følge hans kunne innlosjeres når det var bispevisitas.

Huset har hatt ulike funksjoner gjennom tidene utover å skulle være en fin herrestue på bygda for øvrigheta. Det har fungert som skolestue, kommunehus, ungdomshus og lagerplass for skrammel og skrot.

Det har vært mange konger innom Raulåna gjennom tidene. Kristian 5. i 1685, 1704 Fredrik 4., 1733 Kristian 6., siste besøk skjedde i 1860, da den norsk-svenske kongen Karl 15. reiste gjennom Oppdal på kroningsferd til Trondheim. I 1993 var det planlagt besøk av kong Harald 5., i forbindelse med landsskytterstevnet, men pga. dødsfall kom ikke kongen til bygda.

Raulåna ble restaurert i begynnelsen av 1990- tallet. Hvert rom ble møysommelig restaurert i ulike faser som slik representerer husets ulike bruksfunksjoner opp gjennom tidene. Tidsepoken varierer fra husets eldste fase fra 1600- tallet til 1910. Bygget ble fredet i 1923.