Erik Harry Johannessen utdannet han seg til reklametegner på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1924-25. Dette ble hans eneste formelle kunstutdannelse. Han fikk korrektur av Axel Revold i forbindelse med croquistegning ca. 1930. 1933-35 hadde Johannessen atelier ved siden av Kai Fjell og mottok veiledning av ham. På denne tid var Johannessen ansatt som reklametegner i Freia. Samtidig utførte han for private hjem vindusdekorasjoner og dekorativt maleri, kopiert etter Gerhard Munthes sagabilder. Kai Fjell fikk ham til å slutte med denne typen arbeid og oppmuntret ham til å eksperimentere med tresnitt. Johannessen var på dette tidspunkt opptatt av Edvard Munchs kunst, tysk ekspresjonisme, Arne Ekeland og Kai Fjell. De to sistnevnte fikk varig innflytelse på hans formspråk.
Våren 1935 utførte Johannessen i løpet av et par måneder 20–25 malerier i stort format, som sammen med tresnittene utgjør hans viktigste innsats som billedkunstner. I disse arbeidene avspeiles Johannessens grubling over metafysiske og moralske spørsmål. Han stiller opp mot hverandre begreper som godt - ondt, drift – hemning, og gestalter disse i form av skikkelser med dobbelprofiler eller sorte og hvite legemer projisert over i hverandre. Koloritten er dempet og dominert av sort, grått, beige, brunt og oker. Komposisjonen er basert på ellipser, romber og trekanter, og han utnytter disse dekorativt. Fargen er lagt tykt på i store flater. I en annen gruppe bilder, uten spesifiserte titler, er formene oppløst, bildene er uten klar disponering av flaten og penselstrøkene er sterkt markerte. Johannessens arbeider fra 1934-35 kom til mens han var sterkt fysisk svekket. Høsten 1935 ble han innlagt på sanatorium for lungetuberkulose.
Etter Johannessens sammenbrudd i 1935 kjøpte Rolf E. Stenersen hele hans produksjon (39 grafiske blad og 20 malerier, Rolf Stenersens Samling). I perioden 1936-46 arbeidet Johannessen som rosemaler. Han studerte dette emnet inngående, noe som preget hans kunst da han i 1946 gjenopptok staffelimaleriet. Han var da i kontakt med en gruppe religiøse kunstnere, bl.a. Anne Grimdalen. Johannessen etterkrigsarbeider bygger på den form han hadde funnet fram til på 1930-tallet, og på inspirasjon fra folkekunsten. De dekorative trekk ble sterkere, fargebruken kraftigere og tegningen mer naiv. Det mest fremtredende trekk i bildene er deres stofflighet. Fargen ble i enkelte partier lagt på i store sammenhengende flater, noen steder i striper og punkter, trykt direkte fra tuben. Motivene var hverdagslige emner, bymotiver, landskaper og figurer i interiører.
På en utstilling i Paris 1954 ble Johannessens kunst godt mottatt, og han ble invitert til et lengre opphold i det gamle pavepalasset i Avignon. Han malte landskaper fra traktene rundt Vence og Avignon, med stilelementer fra Vincent van Goghs maleri. Fra 1959-65 var Johannessen i lange perioder bosatt i Stangskogen ved Åsgårdstrand. Inspirert av Munch malte han en gruppe småby- og landskapsbilder fra Åsgårdstrand. Johannessens bruk av sirkler og ellipser ledet til inkonsekvenser mellom naturalistiske og dekorative partier i bildene. I hans etterkrigsproduksjon inngår også et lite antall tresnitt (1950) og pasteller (1948-50 og 1961). Med sitt uttalte kristne livssyn ble Johannessens kunst omfattet med stor interesse fra kristent hold fra 1950-tallet, og han malte en rekke altertavler, bl.a. til Den norske sjømannskirken i Le Havre (1957). I sin eskalerte ekspressivitet og bruk av fargen i symbolsk øyemed, er de originale bidrag til nyere norsk kirkekunst.
Kilder:
Bjerke, Øivind Storm. (2013, 3. juli). Erik Harry Johannessen. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 19. mai 2019 fra https://nkl.snl.no/Erik_Harry_Johannessen