Det norske riksvåpenet er et av de eldste i Europa og har sin opprinnelse fra 1200-tallet da en løve ble benyttet som merke for Sverre-ættens konger. Løven kom etter hvert til å bl ...
Det norske riksvåpenet er et av de eldste i Europa og har sin opprinnelse fra 1200-tallet da en løve ble benyttet som merke for Sverre-ættens konger. Løven kom etter hvert til å bli benyttet som symbol også for andre norske kongeslekter. I dag er den oppreiste løven med øks symbol for Kongen og staten, og i senere tid også en del av Stortingets visuelle profil. De to liggende løvene foran bygningen har kommet til å symbolisere Stortinget i folks bevissthet. Betegnelsen Løvebakken brukes ofte som synonym for stortingsbygningen og historisk har løver vært mye brukt i skulpturer som tegn på makt og for å inngi ærefrykt, spesielt foran palasser og offentlige bygninger. Da løvene ble avduket i 1865, var de ikke bare Stortingets aller første kunstverk, men også Christianias aller første friluftskulpturer.
Stortingsarkitekt Emil Victor Langlet hadde ideen om å la to løver vokte inngangen til Stortinget. Han diskuterte dette med billedhugger Christopher Borch, som han ble kjent med under studietiden i Roma. Borch tegnet og modellerte det han kalte «de godmodige» løvene som vokter hovedinngangen til stortingsbygningen, men det var straffanger fra Akershus festning som hugget dem ut av nordmarkitt fra Grorud. En av dem var Gudbrand Eriksen Mørstad fra Øystre Slidre i Valdres, som var dømt for et overlagt drap, men som hadde fått dødsstraffen omgjort til livsvarig straffarbeid på Akershus festning. Etter å ha fullført løvene skal han etter sigende ha blitt benådet i 1872 «for fortjenester mot Norges nasjonalforsamling». Mørstad fikk hjelp av en annen fange, som bare er kjent ved navnet Sivert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».