Arne Ekelands maleri i trappehallen er en videre bearbeidelse av hans idéskisser til utsmykning av sentralhallen i Oslo rådhus fra 1937. Bildets politiske budskap om klassemotsetni ...
Arne Ekelands maleri i trappehallen er en videre bearbeidelse av hans idéskisser til utsmykning av sentralhallen i Oslo rådhus fra 1937. Bildets politiske budskap om klassemotsetninger falt den gang ikke i god jord hos Oslo kommune, men 50 år senere fikk en liknende versjon en sentral plass i stortingsbygningen. Da det i 1958 ble utlyst en utsmykningskonkurranse for trappe- og vandrehallen, var Ekeland med, men nådde ikke opp denne gangen heller. Men i 1987 hadde Stortinget bevilget penger til innkjøp av Frihetens søstre II fra kunstneren, som stilte som betingelse at bildet «skulle plasseres et prominent sted i et offentlig bygg der det kan bli sett av mange mennesker». Siden verken Nasjonalgalleriet eller Museet for samtidskunst hadde plass til det, ble det foreslått at det skulle henge i stortingsbygningen. I 1991 ble Frihetens søstre II hengt opp på prøve i trappehallen mens kunstverket som var der – ett av dem som opprinnelig hadde vunnet konkurransen i 1958 – skulle restaureres. Det var Nils Flakstads verk Norge, et trerelieff som representerte fiskere og bønder. Hele verket var laget i limtre. Det var en diskret dekor som underordnet seg rommet og gikk nesten i ett med veggens gule teglsten. Det kom aldri tilbake til sin opprinnelige plass, siden presidentskapet i 1993 bestemte at Ekelands maleri skulle henge permanent.
Frihetens søstre II skildrer europeiske arbeidere som marsjerer ut fra et industrialisert område og tar med seg fanger som kommer ut av et fengsel og bryter fri fra sine lenker. Sammen går arbeidere og frigjorte mennesker i møte med afrikanske bønder. Som motsats til den store, industrialiserte og fremmedgjorte byen ser vi til høyre en afrikansk landsby hvor alle synes å høre til og kjenne sin plass. Arbeiderne og bøndene deler samme ideologi om likhet og frihet, symbolisert gjennom to store, røde bøker. De møtes ved føttene til de to kvinnefigurene. Den hvite kvinnen, som ifølge Ekeland representerer kunnskap og teknologi, og den sorte kvinnen, som representerer jordens grøde, holder sammen det kunstneren kalte et «forskningsapparat». Det kan forstås som symbol på teknologiens potensial på godt og ondt, for frihet, men også for undertrykking. Ser man bort fra det politiske innholdet, viser maleriet tydelig påvirkning fra kunsthistorien. Fra bysantinsk mosaikk hentes inspirasjon til den dekorative, flerfargede bakken menneskene står på. Fra renessansen ser vi impulser i form av det monumentale og den helhetlige, dempede koloritten. Ekeland hadde vært på studietur i Italia, der Michelangelos fresker i Det sixtinske kapell, og særlig Dommedag-fresken, hadde gjort sterkt inntrykk på ham. Selve komposisjonen i Frihetens søstre II ligger tett opptil en dommedagsfremstilling hvor Herren stiller seg til doms og menneskesjeler veies på en vekt. De to kvinnefigurene har her tatt Herrens plass i komposisjonen, og vekten er erstattet av «forskningsapparatet». De ulike folkene møtes ved kvinnefigurens føtter, men her skal ingen veies eller dømmes. Bildet fremstiller en visjon om menneskets frigjøring gjennom klassekamp. Ekelands bilde av proletariatet er hverken arbeiderromantikk eller realistiske skildringer av arbeidsliv – slik man kan se for eksempel freskene i Oslo rådhus – men et uttrykk for en politisk visjon. Stilistisk føyer Ekelands bilde seg inn i hovedretningen i norsk malerkunst på samme tid, med vekt på det forenklede, dekorative og monumentale. Med symboler og en tematikk sprunget ut av et marxistisk grunnsyn står Ekeland derimot mer isolert i norsk kunsthistorie.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».