Kong Haakons edsavleggelse for Stortinget [Maleri]
I 1905 var det mange folkevalgte som ønsket seg en republikansk statsform, men da unionen med Sverige ble oppløst, forble Norge et monarki. Blant potensielle prinser som kunne bli ...
I 1905 var det mange folkevalgte som ønsket seg en republikansk statsform, men da unionen med Sverige ble oppløst, forble Norge et monarki. Blant potensielle prinser som kunne bli Norges konge, falt valget på prins Carl av Danmark (1872−1957). Han var et særdeles godt kongsemne av to grunner: Han hadde en liten sønn som sikret arverekken, og han var gift med kong Edward VIIs datter, prinsesse Maud (1869−1938). På den måten sikret Norge seg stormakten Storbritannias støtte. Paret og deres sønn kronprins Olav kom til Norge 25. november 1905. Dagen etter gikk de i kirken, og mandag 27. november avla den nye kongen sin ed for Stortinget.
I maleriet fra 1967 står kongen – som har tatt navnet Haakon VII – ved tronen i stortingssalen. Kongen er fremstilt i det øyeblikk han, med høyre hånd hevet, avsier eden: «Jeg lover og sværger at ville regjere Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love, saa sandt hjælpe mig Gud og hans hellige Ord!» Dronning Maud er, som alle hoffets damer, kledd i hvitt. I maleriets forgrunn står Stortingets medlemmer, og til høyre i profil står stortingspresident Carl Berner. Bak kongetronen blir maleriet med rikssalen på Eidsvoll som en forlengelse av stortingssalen. På samme måte som eidsvollsmennene i 1814 hadde valgt Christian Frederik til Norges konge, valgte Stortinget i 1905 kong Haakon.
Komposisjonen i maleriet ligger tett opptil et sort-hvitt fotografi av Anders Beer Wilse. 50 år etter begivenheten måtte maleren Harald Dal basere seg på fotografisk forelegg og beskrivelser fra dem som hadde vært til stede. Aftenposten skrev i 1905: «En saadan Rigdom af prægtige Farver har man ikke forhen set ved nogen høitidelighed i Stortinget.» Men Dal var ikke bare opptatt av en historisk korrekt fremstilling, han ønsket også å gi det historiske øyeblikket et moderne uttrykk. Gjennom sin karakteristiske krystallinske stil bygger han opp komposisjonen med en rekke små, plane flater som skjærer hverandre i ulike vinkler. I dette systemet møtes fargeplanene og brytes som lyset gjennom et prisme. I 1955 fikk Harald Dal i oppdrag å male denne viktige begivenheten. Maleriet skulle gis som Stortingets gave til kong Haakon i forbindelse med hans 50-årsjubileum som monark. Versjonen i vandrehallen er en senere variant som Stortinget kjøpte av kunstnerens enke i 1975. Den første versjonen ble avduket på Slottet i 1960, tre år etter at kong Olav V ble konge og to år etter at han avla ed for Stortinget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».