Photo: Ringerikes museum
Photo: Ringerikes museum

Guds mor Veivisersken [Ikon]

Guds mor Veivisersken Det finnes godt over 200 ulike varianter av motivet Guds mor i den ortodokse ikontradisjonen. En av de viktigste hovedtypene kalles Guds mor Hodegetria. Orde ...

Guds mor Veivisersken

Det finnes godt over 200 ulike varianter av motivet Guds mor i den ortodokse ikontradisjonen. En av de viktigste hovedtypene kalles Guds mor Hodegetria. Ordet er gresk og betyr «veivisersken». I følge tradisjonen ble det opprinnelige bildet malt av evangelisten Lukas og deretter velsignet av Jomfru Maria selv. Ikonets navn hentyder til Marias veivisende gest mot Kristus, som i Johannes-evangeliet sier «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh. 14,6).

Hodegetria-ikonene har et høytidelig, opphøyd uttrykk. Karakteristisk for ikonografien er at Marias hode er lett bøyd mot barnet, som sitter på venstre side av hennes fang. Det er ikke Jesu menneskelige natur som fremheves, men den guddommelige. Han er følgelig fremstilt som en voksen i miniatyr, full av visdom og kraft. Barnet velsigner med sin høyre hånd, og holder vanligvis en skriftrull i venstre. Her bærer han imidlertid en verdenskuleeller rikseple lik en konge. Oppe i ikonets hjørner står en gresk inskripsjon: MP ΘY, som er en forkortelse for Meter Theu, Guds mor. Over barnet står forkortelsen IΣ XΣ, Jesus Kristus.

Hodegetria-ikonet i Ringerikes Museums samling er malt i en sterkt vestlig påvirket, sengotisk stil. Marias kappe faller i myke folder og er festet med brosje i halsen. Håret er synlig under hodelinet, hvilket bryter med ikonenes gjengse Maria-fremstillinger. Likevel er bildet sannsynligvis malt av en gresk-ortodoks kunstner. Etter det bysantinske rikets fall i 1453 blomstret ikonkunsten videre på Kreta, som var under venetiansk styre frem til tyrkernes erobring i 1669. Bevarte dokumenter viser at øyas høyt ansette ikonmalere masseproduserte religiøse bilder for så vel greske som italienske oppdragsgivere. Katolikkene ønsket seg gjerne ikoner i gotisk stil (alla latina), mens de ortodokse foretrakk det tradisjonelle bysantinske formspråket (alla greca). Begge stilarter inngikk i kunstnernes repertoar, og de vekslet med bemerkelsesverdig letthet og virtuositet mellom dem.

Hodegetria-ikonet er blant de beste i Ringerikes Museums ikonsamling hva håndverksmessig kvalitet angår, og er trolig også det eldste. Bildet kan muligens dateres til slutten av 1400-tallet.

Skrevet av Caroline Serck-Hanssen

About the object

about
Guds mor Veivisersken Det finnes godt over 200 ulike varianter av motivet Guds mor i den ortodokse ikontradisjonen. En av de viktigste hovedtypene kalles Guds mor Hodegetria. Ordet er gresk og betyr «veivisersken». I følge tradisjonen ble det opprinnelige bildet malt av evangelisten Lukas og deretter velsignet av Jomfru Maria s...
Guds mor Veivisersken

Det finnes godt over 200 ulike varianter av motivet Guds mor i den ortodokse ikontradisjonen. En av de viktigste hovedtypene kalles Guds mor Hodegetria. Ordet er gresk og betyr «veivisersken». I følge tradisjonen ble det opprinnelige bildet malt av evangelisten Lukas og deretter velsignet av Jomfru Maria selv. Ikonets navn hentyder til Marias veivisende gest mot Kristus, som i Johannes-evangeliet sier «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh. 14,6).

Hodegetria-ikonene har et høytidelig, opphøyd uttrykk. Karakteristisk for ikonografien er at Marias hode er lett bøyd mot barnet, som sitter på venstre side av hennes fang. Det er ikke Jesu menneskelige natur som fremheves, men den guddommelige. Han er følgelig fremstilt som en voksen i miniatyr, full av visdom og kraft. Barnet velsigner med sin høyre hånd, og holder vanligvis en skriftrull i venstre. Her bærer han imidlertid en verdenskuleeller rikseple lik en konge. Oppe i ikonets hjørner står en gresk inskripsjon: MP ΘY, som er en forkortelse for Meter Theu, Guds mor. Over barnet står forkortelsen IΣ XΣ, Jesus Kristus.

Hodegetria-ikonet i Ringerikes Museums samling er malt i en sterkt vestlig påvirket, sengotisk stil. Marias kappe faller i myke folder og er festet med brosje i halsen. Håret er synlig under hodelinet, hvilket bryter med ikonenes gjengse Maria-fremstillinger. Likevel er bildet sannsynligvis malt av en gresk-ortodoks kunstner. Etter det bysantinske rikets fall i 1453 blomstret ikonkunsten videre på Kreta, som var under venetiansk styre frem til tyrkernes erobring i 1669. Bevarte dokumenter viser at øyas høyt ansette ikonmalere masseproduserte religiøse bilder for så vel greske som italienske oppdragsgivere. Katolikkene ønsket seg gjerne ikoner i gotisk stil (alla latina), mens de ortodokse foretrakk det tradisjonelle bysantinske formspråket (alla greca). Begge stilarter inngikk i kunstnernes repertoar, og de vekslet med bemerkelsesverdig letthet og virtuositet mellom dem.

Hodegetria-ikonet er blant de beste i Ringerikes Museums ikonsamling hva håndverksmessig kvalitet angår, og er trolig også det eldste. Bildet kan muligens dateres til slutten av 1400-tallet.

Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
TitleGuds mor Veivisersken
IdentifierRM0160
Creation dateDen kan muligens dateres til 1400-tallet.
AcquisitionMaleren Hans Ødegaard (1876-1943) testamenterte sin ikonsamling til Ringerikes Museum.
Type Fineart