• Festdagsikon

Dette ikonet er ment å skulle minne den troende om de sentrale begivenhetene i Kristi og jomfru Marias liv, som det ortodokse kirkeårets rike liturgi bygger på. Fremstillinger av årets tolv viktigste fester omkranser midtbildet av Kristi oppstandelse. Påsken er «festenes fest» i Den ortodokse kirke.

I bysantinsk kunst ble vanligvis nedfarten til dødsriket brukt som motiv for oppstandelsen. Vestlig middelalderkunst foretrakk derimot bildet av Jesus som stiger opp fra graven. Den ortodokse fremstillingen av oppstandelsen bygger på det apokryfe Nikodemus-evangeliet. (At det er apokryft vil si at det ikke anerkjennes som en del av Bibelen.) Her fortelles det i dramatiske vendinger om hvordan Kristus befridde dødsrikets fanger. Kledd i strålende kappe og omgitt av en mandorla (mandelformet glorie som omgir hele kroppen), trekker Kristus Adam opp fra graven. Samtidig tråkker han dødsrikets knuste porter under fot. Eva venter ydmykt på sin tur. På hver side av den seierrike frelseren står de gammeltestamentlige kongene David og Salomon.

Kantbildene skal leses vannrett fra venstre mot høyre:
1.	Jomfru Marias fødsel (8. september)
2.	Marias innføring i tempelet (21. november)
3.	Marias bebudelse (25. mars)
4.	Kristi fødsel (25. desember)
5.	Kristi frembæring i tempelet (2. februar)
6.	Kristi dåp (6. januar)
7.	Kristi inntog i Jerusalem (palmesøndag)
8.	Kristi forklaring (6. august)
9.	Kristi himmelfart (40 dager etter påske)
10.	Pinsen/festen for Den hellige Treenighet (50 dager etter påske)
11.	Korsets opphøyelse (14. september)
12.	Marias hensovelse (15. august)

Ikonet er et folkelig arbeide fra 1700- eller 1800-tallet og i dårlig stand.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum
  • Festdagsikon

Dette ikonet er ment å skulle minne den troende om de sentrale begivenhetene i Kristi og jomfru Marias liv, som det ortodokse kirkeårets rike liturgi bygger på. Fremstillinger av årets tolv viktigste fester omkranser midtbildet av Kristi oppstandelse. Påsken er «festenes fest» i Den ortodokse kirke.

I bysantinsk kunst ble vanligvis nedfarten til dødsriket brukt som motiv for oppstandelsen. Vestlig middelalderkunst foretrakk derimot bildet av Jesus som stiger opp fra graven. Den ortodokse fremstillingen av oppstandelsen bygger på det apokryfe Nikodemus-evangeliet. (At det er apokryft vil si at det ikke anerkjennes som en del av Bibelen.) Her fortelles det i dramatiske vendinger om hvordan Kristus befridde dødsrikets fanger. Kledd i strålende kappe og omgitt av en mandorla (mandelformet glorie som omgir hele kroppen), trekker Kristus Adam opp fra graven. Samtidig tråkker han dødsrikets knuste porter under fot. Eva venter ydmykt på sin tur. På hver side av den seierrike frelseren står de gammeltestamentlige kongene David og Salomon.

Kantbildene skal leses vannrett fra venstre mot høyre:
1.	Jomfru Marias fødsel (8. september)
2.	Marias innføring i tempelet (21. november)
3.	Marias bebudelse (25. mars)
4.	Kristi fødsel (25. desember)
5.	Kristi frembæring i tempelet (2. februar)
6.	Kristi dåp (6. januar)
7.	Kristi inntog i Jerusalem (palmesøndag)
8.	Kristi forklaring (6. august)
9.	Kristi himmelfart (40 dager etter påske)
10.	Pinsen/festen for Den hellige Treenighet (50 dager etter påske)
11.	Korsets opphøyelse (14. september)
12.	Marias hensovelse (15. august)

Ikonet er et folkelig arbeide fra 1700- eller 1800-tallet og i dårlig stand.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum
  • Festdagsikon

Dette ikonet er ment å skulle minne den troende om de sentrale begivenhetene i Kristi og jomfru Marias liv, som det ortodokse kirkeårets rike liturgi bygger på. Fremstillinger av årets tolv viktigste fester omkranser midtbildet av Kristi oppstandelse. Påsken er «festenes fest» i Den ortodokse kirke.

I bysantinsk kunst ble vanligvis nedfarten til dødsriket brukt som motiv for oppstandelsen. Vestlig middelalderkunst foretrakk derimot bildet av Jesus som stiger opp fra graven. Den ortodokse fremstillingen av oppstandelsen bygger på det apokryfe Nikodemus-evangeliet. (At det er apokryft vil si at det ikke anerkjennes som en del av Bibelen.) Her fortelles det i dramatiske vendinger om hvordan Kristus befridde dødsrikets fanger. Kledd i strålende kappe og omgitt av en mandorla (mandelformet glorie som omgir hele kroppen), trekker Kristus Adam opp fra graven. Samtidig tråkker han dødsrikets knuste porter under fot. Eva venter ydmykt på sin tur. På hver side av den seierrike frelseren står de gammeltestamentlige kongene David og Salomon.

Kantbildene skal leses vannrett fra venstre mot høyre:
1.	Jomfru Marias fødsel (8. september)
2.	Marias innføring i tempelet (21. november)
3.	Marias bebudelse (25. mars)
4.	Kristi fødsel (25. desember)
5.	Kristi frembæring i tempelet (2. februar)
6.	Kristi dåp (6. januar)
7.	Kristi inntog i Jerusalem (palmesøndag)
8.	Kristi forklaring (6. august)
9.	Kristi himmelfart (40 dager etter påske)
10.	Pinsen/festen for Den hellige Treenighet (50 dager etter påske)
11.	Korsets opphøyelse (14. september)
12.	Marias hensovelse (15. august)

Ikonet er et folkelig arbeide fra 1700- eller 1800-tallet og i dårlig stand.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum

Festdagsikon [Ikon]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to