• Kristus den store ypperstepresten

Dette ikonet fremstiller Kristus som kongenes konge og yppersteprest. Han er kledd i en drakt med trekk både fra den gamle bysantinske keiserdrakten og bispeskrudet i den ortodokse kirke. På hodet bærer han mitra, bispekrone, og over hans sakkos (tunika med korte ermer) henger biskopens særskilte verdighetstegn omoforion. Ikonkunstneren har gjort seg stor flid med å male Kristi romslige tronstol. Den er rikt dekorert med blomsterornamenter, edelstener og perler som er så sirlig malt at man tydelig kan skille hver enkelt fra hverandre. Tronen er forsynt med store, bløte puter og fotskammel slik skikken var ved det bysantinske hoffet.

Bakgrunnen for motivet finner vi blant annet i Hebreerbrevets sjuende kapittel hvor den gammeltestamentlige prestekongen Melkisedek tolkes som en symbolskforløper eller prefigurasjon for Kristus. Ikonografien har trolig sin opprinnelse i 1300-tallets Serbia, og fra 1500-tallet dukket motivet stadig oftere opp i Russland. Det er interessant å se dette faktum i lys av den russiske keiserideologien, som ble utviklet på samme tid. Etter ortodoks tankegang hadde keiseren, i likhet med biskopen, sin fullmakt fra Kristus selv, og skulle utøve sin myndighet som et levende ikon av Frelseren. I greske kirker er et ikon av Kristus den store ypperstepresten ofte plassert på bispestolens rygg for å understreke dette poenget.

Ikonets store dimensjoner og forseggjorte rammeverk tyder på at den kan ha hengt i en kirke, trolig som en del av en ikonostas. En fremstilling av Kristus er alltid plassert på høyre side nærmest kongeporten. Dette er det eneste ikonet i samlingen som med sikkerhet kan tilskrives Balkanhalvøya utenom Hellas på grunn av stiltrekkene og den oppslåtte evangeliebokens kirkeslaviske inskripsjon. Stilen har noe skjematisk og provinsielt over seg, noe som blant annet kommer til uttrykk i ansiktets harde overganger mellom lys og skygge og fotskammelens fordreide perspektiv. I draktens og tronstolens rike blomsterornamentikk anes et sent ekko fra barokkunsten. Ikonet dateres til 1800-tallet.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum
  • Kristus den store ypperstepresten

Dette ikonet fremstiller Kristus som kongenes konge og yppersteprest. Han er kledd i en drakt med trekk både fra den gamle bysantinske keiserdrakten og bispeskrudet i den ortodokse kirke. På hodet bærer han mitra, bispekrone, og over hans sakkos (tunika med korte ermer) henger biskopens særskilte verdighetstegn omoforion. Ikonkunstneren har gjort seg stor flid med å male Kristi romslige tronstol. Den er rikt dekorert med blomsterornamenter, edelstener og perler som er så sirlig malt at man tydelig kan skille hver enkelt fra hverandre. Tronen er forsynt med store, bløte puter og fotskammel slik skikken var ved det bysantinske hoffet.

Bakgrunnen for motivet finner vi blant annet i Hebreerbrevets sjuende kapittel hvor den gammeltestamentlige prestekongen Melkisedek tolkes som en symbolskforløper eller prefigurasjon for Kristus. Ikonografien har trolig sin opprinnelse i 1300-tallets Serbia, og fra 1500-tallet dukket motivet stadig oftere opp i Russland. Det er interessant å se dette faktum i lys av den russiske keiserideologien, som ble utviklet på samme tid. Etter ortodoks tankegang hadde keiseren, i likhet med biskopen, sin fullmakt fra Kristus selv, og skulle utøve sin myndighet som et levende ikon av Frelseren. I greske kirker er et ikon av Kristus den store ypperstepresten ofte plassert på bispestolens rygg for å understreke dette poenget.

Ikonets store dimensjoner og forseggjorte rammeverk tyder på at den kan ha hengt i en kirke, trolig som en del av en ikonostas. En fremstilling av Kristus er alltid plassert på høyre side nærmest kongeporten. Dette er det eneste ikonet i samlingen som med sikkerhet kan tilskrives Balkanhalvøya utenom Hellas på grunn av stiltrekkene og den oppslåtte evangeliebokens kirkeslaviske inskripsjon. Stilen har noe skjematisk og provinsielt over seg, noe som blant annet kommer til uttrykk i ansiktets harde overganger mellom lys og skygge og fotskammelens fordreide perspektiv. I draktens og tronstolens rike blomsterornamentikk anes et sent ekko fra barokkunsten. Ikonet dateres til 1800-tallet.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum

Kristus den store ypperstepresten [Ikon]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to