• 
Kristi korsfestelse

Ikonet skiller seg markant ut fra de øvrige ved at et stort metallkors er nedfelt i midten av den malte billedflaten. Billedtypen er karakteristisk for Russland og har sitt utgangspunkt i det bysantinske staurotek, dvs. et relikviegjemme til oppbevaring av biter fra Kristi hellige kors. (Ordet betyr «korsholder» og er avledet av stauros, det greske ordet for kors).

Metallkorset er utført i lys kobberlegering og belagt med flerfarget emalje. Det har den karakteristiske russiske formen med tre tverrbjelker. Den øverste bjelken henspiller på navneplaten som Pilatus lot henge opp på korset med påskriften «Jesus fra Nasaret jødenes konge», , mens den nederste er et fotbrett. Dets skråstilling skyldes opprinnelig at fotbrettet ble fremstilt i et fordreid perspektiv. Dette er siden tillagt symbolsk betydning: På hver side av Kristus hang to korsfestede røvere. Den ene bekjente sin tro og kom til Paradiset, mens den andre spottet Jesus. Bjelken peker følgelig oppover mot frelsen og nedover mot fortapelsen.

Korset er forsynt med en rekke symboler og kirkeslaviske innskrifter. Under Kristi utstrakte armer står den bysantinske hymneteksten Vi bøyer oss for ditt kors Herre, og lovpriser din hellige oppstandelse. Bak fotbrettet skimtes Jerusalems bymur, mens en hodeskalle ligger ved korsets fot. I følge tradisjonen var Adam begravet på Golgata, som nettopp betyr «Hodeskallestedet». Slik gir bildet uttrykk for Kirkens lære om at det første mennesket ble forløst fra sin synd gjennom at Kristus, «den nye Adam», led offerdøden på korset.

Tilvenstre nærmest korset står Jesu mor og en av de andre sørgende kvinnene. På motsatt side står apostelen Johannes sammen med den romerske offiseren Longinus, som er kledd i rustning. I følge legenden var han blind på det ene øyet men fikk synet tilbake da han stakk lansen i Kristi kropp og ble truffet av en bloddråpe. I bakgrunnen er det avbildet to helgener som egentlig ikke tilhører scenen: til venstre stormartyren Evtikhij og på høyre side en biskop med navnet Stefan. Billedfeltene i ikonets øvre del viser nedtagelsen fra korset og Kristi gravleggelse.

Ikonet er fra 1800-tallet.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum
  • 
Kristi korsfestelse

Ikonet skiller seg markant ut fra de øvrige ved at et stort metallkors er nedfelt i midten av den malte billedflaten. Billedtypen er karakteristisk for Russland og har sitt utgangspunkt i det bysantinske staurotek, dvs. et relikviegjemme til oppbevaring av biter fra Kristi hellige kors. (Ordet betyr «korsholder» og er avledet av stauros, det greske ordet for kors).

Metallkorset er utført i lys kobberlegering og belagt med flerfarget emalje. Det har den karakteristiske russiske formen med tre tverrbjelker. Den øverste bjelken henspiller på navneplaten som Pilatus lot henge opp på korset med påskriften «Jesus fra Nasaret jødenes konge», , mens den nederste er et fotbrett. Dets skråstilling skyldes opprinnelig at fotbrettet ble fremstilt i et fordreid perspektiv. Dette er siden tillagt symbolsk betydning: På hver side av Kristus hang to korsfestede røvere. Den ene bekjente sin tro og kom til Paradiset, mens den andre spottet Jesus. Bjelken peker følgelig oppover mot frelsen og nedover mot fortapelsen.

Korset er forsynt med en rekke symboler og kirkeslaviske innskrifter. Under Kristi utstrakte armer står den bysantinske hymneteksten Vi bøyer oss for ditt kors Herre, og lovpriser din hellige oppstandelse. Bak fotbrettet skimtes Jerusalems bymur, mens en hodeskalle ligger ved korsets fot. I følge tradisjonen var Adam begravet på Golgata, som nettopp betyr «Hodeskallestedet». Slik gir bildet uttrykk for Kirkens lære om at det første mennesket ble forløst fra sin synd gjennom at Kristus, «den nye Adam», led offerdøden på korset.

Tilvenstre nærmest korset står Jesu mor og en av de andre sørgende kvinnene. På motsatt side står apostelen Johannes sammen med den romerske offiseren Longinus, som er kledd i rustning. I følge legenden var han blind på det ene øyet men fikk synet tilbake da han stakk lansen i Kristi kropp og ble truffet av en bloddråpe. I bakgrunnen er det avbildet to helgener som egentlig ikke tilhører scenen: til venstre stormartyren Evtikhij og på høyre side en biskop med navnet Stefan. Billedfeltene i ikonets øvre del viser nedtagelsen fra korset og Kristi gravleggelse.

Ikonet er fra 1800-tallet.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum
  • 
Kristi korsfestelse

Ikonet skiller seg markant ut fra de øvrige ved at et stort metallkors er nedfelt i midten av den malte billedflaten. Billedtypen er karakteristisk for Russland og har sitt utgangspunkt i det bysantinske staurotek, dvs. et relikviegjemme til oppbevaring av biter fra Kristi hellige kors. (Ordet betyr «korsholder» og er avledet av stauros, det greske ordet for kors).

Metallkorset er utført i lys kobberlegering og belagt med flerfarget emalje. Det har den karakteristiske russiske formen med tre tverrbjelker. Den øverste bjelken henspiller på navneplaten som Pilatus lot henge opp på korset med påskriften «Jesus fra Nasaret jødenes konge», , mens den nederste er et fotbrett. Dets skråstilling skyldes opprinnelig at fotbrettet ble fremstilt i et fordreid perspektiv. Dette er siden tillagt symbolsk betydning: På hver side av Kristus hang to korsfestede røvere. Den ene bekjente sin tro og kom til Paradiset, mens den andre spottet Jesus. Bjelken peker følgelig oppover mot frelsen og nedover mot fortapelsen.

Korset er forsynt med en rekke symboler og kirkeslaviske innskrifter. Under Kristi utstrakte armer står den bysantinske hymneteksten Vi bøyer oss for ditt kors Herre, og lovpriser din hellige oppstandelse. Bak fotbrettet skimtes Jerusalems bymur, mens en hodeskalle ligger ved korsets fot. I følge tradisjonen var Adam begravet på Golgata, som nettopp betyr «Hodeskallestedet». Slik gir bildet uttrykk for Kirkens lære om at det første mennesket ble forløst fra sin synd gjennom at Kristus, «den nye Adam», led offerdøden på korset.

Tilvenstre nærmest korset står Jesu mor og en av de andre sørgende kvinnene. På motsatt side står apostelen Johannes sammen med den romerske offiseren Longinus, som er kledd i rustning. I følge legenden var han blind på det ene øyet men fikk synet tilbake da han stakk lansen i Kristi kropp og ble truffet av en bloddråpe. I bakgrunnen er det avbildet to helgener som egentlig ikke tilhører scenen: til venstre stormartyren Evtikhij og på høyre side en biskop med navnet Stefan. Billedfeltene i ikonets øvre del viser nedtagelsen fra korset og Kristi gravleggelse.

Ikonet er fra 1800-tallet.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum

Kristi korsfestelse [Ikon]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to