• Ømhetens Gudsmor

Ikonmotivet der Marias kinn kjærtegner barnets, kalles Ømhetens Gudsmor (gresk: Eleusa, russisk: Umilenie). Mens det høytidelige Hodegetria-motivet vektlegger Kristi guddommelige natur, kan man kanskje si at denne ikontypen betoner hans menneskelighet, ettersom de varme følelsene mellom mor og barn her står i sentrum. Samtidig er Marias ansikt fylt av sorg over de lidelsene Kristus skal gjennomgå i fremtiden. Barnet holder en lukket skriftrull, et tegn på at han er oppfyllelsen av profetiene i Det gamle testamentet og Guds ord (gresk: Logos). De tre gullstjernene på Marias panne og skuldre symboliserer at hun var jomfru før, under og etter fødselen.

Ikonet er malt i Kreta-skolens tradisjonelle bysantinske stil og kan dateres til 1400- eller 1500-tallet. Bildet er av ypperste kunstneriske kvalitet, og særpreges ved høy grad av plastisitet og elegante, svugne linjer. I kunstlitteraturen blir ikonene ofte beskrevet som «flatepreget», men ser man nøyere etter virker mange av disse bildene svært så tredimensjonale. Formene er imidlertid ikke gjenskapt ved skyggelegging slik det er alminnelig i vestlig malerkunst. Ikonmaleren begynner derimot med de mørkeste fargene og bygger deretter opp volumene ved hjelp av stadig lysere fargenyanser. Dette ser man tydelig på denne ikonen i gjengivelsen av hudpartiene.

Kunstneren har fremhevet gloriene ved å prege inn et vakkert rankemønster i gullgrunnen. Dette trekket er karakteristisk for ikoner av kretisk-venetiansk opprinnelse, og skyldes sannsynligvis vestlig innflytelse. Tilsvarende dekorering av helgengloriene var nemlig alminnelig i 1300-tallets italienske kirkekunst, og forekommer blant annet på altertavler av de kjente malerne Duccio og Simone Martini, som begge arbeidet i Siena.

Hans Ødegaard kjøpte ikonen i Wien i 1929.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum
  • Ømhetens Gudsmor

Ikonmotivet der Marias kinn kjærtegner barnets, kalles Ømhetens Gudsmor (gresk: Eleusa, russisk: Umilenie). Mens det høytidelige Hodegetria-motivet vektlegger Kristi guddommelige natur, kan man kanskje si at denne ikontypen betoner hans menneskelighet, ettersom de varme følelsene mellom mor og barn her står i sentrum. Samtidig er Marias ansikt fylt av sorg over de lidelsene Kristus skal gjennomgå i fremtiden. Barnet holder en lukket skriftrull, et tegn på at han er oppfyllelsen av profetiene i Det gamle testamentet og Guds ord (gresk: Logos). De tre gullstjernene på Marias panne og skuldre symboliserer at hun var jomfru før, under og etter fødselen.

Ikonet er malt i Kreta-skolens tradisjonelle bysantinske stil og kan dateres til 1400- eller 1500-tallet. Bildet er av ypperste kunstneriske kvalitet, og særpreges ved høy grad av plastisitet og elegante, svugne linjer. I kunstlitteraturen blir ikonene ofte beskrevet som «flatepreget», men ser man nøyere etter virker mange av disse bildene svært så tredimensjonale. Formene er imidlertid ikke gjenskapt ved skyggelegging slik det er alminnelig i vestlig malerkunst. Ikonmaleren begynner derimot med de mørkeste fargene og bygger deretter opp volumene ved hjelp av stadig lysere fargenyanser. Dette ser man tydelig på denne ikonen i gjengivelsen av hudpartiene.

Kunstneren har fremhevet gloriene ved å prege inn et vakkert rankemønster i gullgrunnen. Dette trekket er karakteristisk for ikoner av kretisk-venetiansk opprinnelse, og skyldes sannsynligvis vestlig innflytelse. Tilsvarende dekorering av helgengloriene var nemlig alminnelig i 1300-tallets italienske kirkekunst, og forekommer blant annet på altertavler av de kjente malerne Duccio og Simone Martini, som begge arbeidet i Siena.

Hans Ødegaard kjøpte ikonen i Wien i 1929.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum

Ømhetens Gudsmor [Ikon]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to