Knut Haugland var den andre i rekken av Gunhild og Olaf Hauglands fire sønner på Rjukan. Knut ble den aller mest kjente av dem – til og med æresborger i Tinn kommune. Han var offiser og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tungtvannssabotør, deltaker på den like så kjente Kon-Tiki-ekspedisjonen og inntok nøkkelroller i oppbygging og drift av både Kon-Tiki-museet og Hjemmefrontmuseet. Etter utdanning som radioingeniør ble Knut Haugland sersjant i 1938. Deretter var han telegrafist i handelsflåten, og så, i februar 1940 ble han innkalt til tjeneste i Bergartilleribataljon nr. 3 på Setermoen i Indre Troms. Han deltok i slaget om Narvik.
I desember 1941 kom han til London, hvor han kom med i Kompani Linge. Knut ble en av fire utvalgte, sammen med Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup og Claus Helberg i et forparti, «Grouse», som 20. oktober 1942 ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda. Under selve aksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork, var det Knuts rolle å holde radiokontakten med England.
Etter krigens slutt ble Haugland adjutant for Generalinspektøren for Hærens samband. I 1947 fikk han permisjon for å delta som telegrafist på Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon. Knut gjenopptok etter ekspedisjonen sin karriere i Forsvaret, med tjeneste i Tysklandsbrigaden i 1948–1949, og i Forsvarsstaben, før han i 1952 ble overført til Luftforsvaret, hvor han ble sjef for elektronisk etterretning i Nord-Norge. Han tok Luftforsvarets stabsskole og ble seinere major og oberstløytnant.
Etter Kon-Tiki-ekspedisjonen sto Knut sentralt i arbeidet med å opprette Kon-Tiki-museet, og var museets bestyrer i perioden 1949–1960. Samtidig engasjerte han seg i oppbyggingen av Norges Hjemmefrontmuseum, som han ble bestyrer for gjennom 20 år. Knut Haugland er høyt dekorert både for sin militære innsats og sitt virke innenfor museumssektoren. Hendelsen i 1944, da han så vidt unnslapp Gestapo, er filmatisert i «Omringet», med Arne Skouen som regissør (1960). Også Kon Tiki-ekspedisjonen og tungtvannsaksjonen er blitt film. Knuts liv er beskrevet i boka «Operatøren», (Svein Sæter, Cappelen Damm, 2009).
