Reidar Aulie var en av de fremste blant de norske malerne som i mellomkrigstiden begynte å ta opp sosiale, ofte tendenspregede motiver i sin kunst.
Reidar Aulie debuterte på Høst ...
Reidar Aulie var en av de fremste blant de norske malerne som i mellomkrigstiden begynte å ta opp sosiale, ofte tendenspregede motiver i sin kunst.
Reidar Aulie debuterte på Høstutstillingen 1927 og med sin første separatutstilling på Kunstnerforbundet i Oslo i 1931 i Kunstnerforbundet. Aulie var overbevist om at en av kunstnerens oppgaver var å speile samfunnsutviklingen og fatte standpunkt. Aulie tok parti for arbeiderbevegelsen i den stadig skjerpede politiske kampen og sammen med kunstnerkolleger ble han opphavsmann til begrepet «tendenskunst», dvs. kunst som tok politisk parti for arbeiderklassen.
I 1940 var Aulie med i komiteen som stod bak “Utstillingsplanen av 1940”, hvor formålet var å vise hvilken kraft billedkunsten representerte. Krigsutbruddet hadde forårsaket planen, og de nye styresmaktene lot den passere, selv om enkelte tyskvennlige kunstnere protesterte og oppfordret til boikott. Frontene var skjerpet på dette tidspunkt, og Aulie ønsket å delta mer aktivt i motstandsarbeidet.
Vinteren 1945 ble han arrestert og sendt til Grini, hvor han satt til midt i mars. Han ble løslatt etter at Henrik Sørensen (som selv satt inne en kort tid samme vinter) tok kontakt med den svenske kunstnerprinsen Eugen, som igjen kontaktet Himmler personlig.
Aulie valgte å forbli tro mot sitt opprinnelige kunstneriske innhold og formspråk preget av et figurativt og fortellende maleri på tross av at modernismen og det abstrakte maleriet for alvor brøt gjennom i Norge i tiåret etter krigen.
Hans siste to tiår var preget av lærergjerningen ved Statens Kunstakademi, først som professor fra 1958, og senere som rektor fra 1965. Reidar Aulie er blitt stående som et bindeledd mellom kunstnerne ved 1900-tallets begynnelse og vår egen tid. Han kjente og beundret de gamle, og brakte med begeistring deres betydning videre til sine unge elever.
