DigitaltMuseum
  • Søgård, Kjell (1936 - 1971)
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))

Søgård, Kjell (1936 - 1971)

About the object

History

351 objects

Jegere med harer de har skutt under harejakt. Elverum, Hedmark.

Jegere med harer de har skutt under harejakt. Elverum, Hedmark.

Jeger med en hare han har skutt under harejakt i Jotunheimen. Bildet er tatt i oktober 1961.

Harehund ved hare som nettopp er skutt under harejakt. Elverum, Hedmark.

Jeger med harehund fotografert med en hare som nettopp er skutt under harejakt. Elverum, Hedmark.

Nyskutt hare og jerpe fotografert under jakt på Flishøgda, Hedmark.

Harer og tiurer fotografert mens de henger på en laftet tømmervegg etter at de er skutt under jakt. Grue Finnskog, Hedmark. Finnskogen.

Jeger med harer han nettopp har skutt under harejakt. Elverum, Hedmark.

Hare fotografert i vinterdrakt. Bildet er tatt i en innhengning i Elverum, Hedmark vinteren 1960.

Jeger med hare fotografert under harejakt i Landsjøåsen i Trysil i november 1962.

Jeger med hare fotografert under harejakt i Landsjøåsen i Trysil i november 1962.

Harehund ved hare som nettopp er skutt under harejakt. Elverum, Hedmark.

Jegere og harehund ved hare som nettopp er skutt under harejakt. Elverum, Hedmark.

Tårnfalk, hunn

En av hundene fra Norsk Elghundklubbs jaktchampionat-utstilling under Jaktens og fiskets dag på Norsk Skogbruksmuseum 23. august 1970. Cirka 100 hunder deltok i utstillingen, og 41 av dem tilfredsstilte kriteriene for å oppnå førstepremie. Særlig gledelig syntes Elghundklubbens folk det var at det ble vist så mange gode unghunder. For norsk elghund grå ble ungdomsklassene vunnet av «Cesar» (eier: Ola Scott, Brekken) og «Tussa» (eier: Torstein A. Oppdam). Voksen-klassene for elghund grå ble vunnet av «Tanja» (eier: Kolbjørn Krogsæter, Skalbukilen) og «Lappo» (eier: Birger Grønvold, Sjusjøen). Klassene for svart elghund ble vunnet av «Gry» (eier: Johan Dalseg, Hundorp) og «Bajas» (eier: Ingvar Granhus, Malm). Beste jämthund var «Ruskåsens Tass» (eier: Aage L. Woldmoe, Elverum). Mannen på dette fotrografiet skal være Rolf Sætersmoen fra Elverum.

En hundeeier fotografert med sin elghund under Jaktens og fiskets dag på Norsk Skogbruksmuseum 24. august 1969. Bildet viser en knestående mann med en elghund framfor seg. Hunden kan være «A.K. Kring», som vant klassen for grå elghunder av hannkjønn. I så fall er eieren John Alm (1918-1999) fra Gran på Hadeland. Jaktchampionat-utstillingen som Norsk Elghundklubb arrangerte på museet samlet cirka 90 hunder, hvorav halvparten skal ha tilfredsstilt kriteriene for å oppnå førstepremie.

Drosjebilene i Elverum samlet lengst sør på det som var i ferd med å bli torget i bygdesenteret, Leiret. Vi ser 11 biler, alle med uniformerte sjåfører ved siden av. I bakgrunnen til venstre skimter vi valmtaket på Shellstasjonen som lå ved krysset der Storgata fra sør og Strandbygdvegen fra nord møtte Trysilvegen fra øst og Hamarvegen fra vest. Fotografiet skal være tatt i 1955. Ivar E. Stav har identifisert bilene, fra høyre mot venstre: Mercedes-Benz 1954-55, Chevrolet 1952, amerikansk Ford 1952-54, Pontiac 1952, to Chevrolet 1953.

Glad jente med haglegevær og nyskutt tiur. Fotografiet er tatt i et skogsterreng der jente står med den ene foten på en gammel stubbe, med våpenet i ei reim bak nakken og løpet pekende mot sida. Hun holder tiuren etter beina i venstre hånd, slik at hodet peker mot bakken, vingene til sidene og halen til værs. Fotografiet er tatt av jegeren og fotografen Kjell Søgård, og det var trolig han som eide våpenet og som hadde skutt fuglen. Jenta er dattera, Vera Søgård, seinere Vera Søgård Bryn. Fotografiet er tatt i 1969. Storfugljakt.

Arrangert treningsbilde av tvillingbrødrene Jo og Gjermund Eggen, tatt i 1966, som var det beste året i begge brødrenes karrierer. Fotografiet er tatt på ei åpen, snødekt flate i skogen, der brødrene gikk parallelt, med fotografen bak seg. Begge var iført svarte nikkersbukser med kvite strømper og hadde røde treningsjakker med «ENGERDAL SPK» med kvite bokstaver på ryggsida. Eggen-brødrene gjorde seg nasjonalt bemerket under norgesmesterskapet på ski i 1964. Også 1965-sesongen ble god. I 1966 ble begge tatt ut i langrennstroppen til verdensmesterskapet på ski, som ble avviklet i Holmenkollen. Begge fikk gå åpningsdistansen 30-kilometer, som de regnet for sin beste øvelse. Resultatet ble skuffende – Gjermund ble nummer 16 og Jo nummer 27. For Jos del betydde dette at mesterskapet var over. Gjermund fikk derimot starte også i det øvrige langsrennsprogrammet, og resultatet oversteg både hans egne og andres forventninger: Gjermund Eggen ble verdensmester på 15- og 50 kilometer, og ankermann på det seirende norske stafettlaget. For dette ble han hedret med Sportsjournalistenes statuett, Morgenbladets gullmedalje og Olavsstatuetten. Seinere fikk han også Holmenkollmedaljen. I 1966 ble Gjermund og Jo også nummer 1 og 2 på 30-kilometeren i norgesmesterskapet, og sammen med John Harviken vant de NM-stafetten for Engerdal Sportsklubb. Gjermund var med på langrennslandslaget også i åra som fulgte. Han vant 30-kilometeren under Svenska skidspelen i 1968 og 15-kilometeren under Lahti-spelen i 1969. I OL i Grenoble ble han nummer 34 på 30-kilometeren. Brødrene hevdet seg ellers godt i regionale renn gjennom mange år. Jo og Gjermund delte gjerne den sportslige suksessen med bygdesamfunnet de hadde vokst opp i. I perioden 1968-1983 ble det produsert ski i Engerdal under navnet «Eggen». Ut fra dette fotografiet kan det synes som om brødrene trente side om side. Slik var det egentlig ikke. I forbindelse med Gjermund Eggens suksess under ski-VM i Oslo i 1966 uttalte Jo Eggen følgende om forholdene mellom tvillingbrødrene som skiløpere: «…. I sporet slår han meg bestandig. Det er bare under trening jeg greier å måle meg med ham. Aldri har han da gått fra meg, men så har vi da heller ikke trent så mye sammen. - Ikke det? - Nei, det har lett for å bli konkurranse ut av det. Vi fant ut at vi ville «drepe» hverandre skulle vi daglig trent sammen. Derfor har vi valgt å gå forskjellige turer. Gjermund har forresten flere langturer bak seg enn meg. Og her tror jeg mye av hemmeligheten bak hans fenomenale styrke ligger.» (Fra Hamar Arbeiderblad, 28. februar 1966)

Skiskytteren Jens Kjelsås (1916-2000) fotografert i diagonalgang i flatt lende under kretsmesterskapet i denne øvelsen på Rasta ved Kongsvinger i januar 1961. Løperen gikk på treski med «Rottefella-bindinger» og var kledd i nikkersbukser, overtrekksjakke, topplue og kvite votter. På brystet hadde han startnummer 5. Våpenet bar han i en sele på ryggen. Jens Kjelsås var offiser av yrke, og en dyktig skytter som markerte seg både i militære og i sivile konkurranser. I skiskyttermiljøet gjorde han seg mer bemerket som leder og organisator enn som utøver, sjøl om oppnådde gode plasseringer i en del lokale konkurranser. Jens Kjelsås var født i Torsnes i daværende Borge herred utenfor Fredrikstad i Østfold, men arbeidet da dette fotografiet ble tatt som offiser på Terningmoen i Elverum i Hedmark. Rennet hadde 22 påmeldte og løypa var 8-9 kilometer lang. Konkurransen, som skal ha vært det første offisielle kretsrennet i skiskyting i denne regionen, gikk i bitende vinterkulde. Det var 29 minusgrader ved start. Jens Kjelsås stilte i klassen 42-50 år, og var bestemann der fordi ham var suveren på standplass med 18 treff. Beste løper uansett alder var Odd Nerby fra Trysil, som hadde bare 16 treff, men en helt annen hastighet i skisporet enn hva Kjelsås hadde.

References

License information

  • License Ingen rettigheter reservert (CC0)

Metadata

  • Alternative name3215 - FR
  • Part of datasetFotografregisteret (Norge) (Preus museum)
  • ProviderKulturNav
  • Date publishedNovember 18, 2015
  • Date updatedApril 25, 2024
  • UUIDb855f325-0cec-444d-9567-07d00d3cfe22

Share to