DigitaltMuseum

About the object

History

  • Medlem i Oslo Kamera Klubb siden 1949.

    Fødsel

    Død: 1987

40 objects

Figur som viser en spesialspade som ble utviklet med henblikk på planting i oppløyde torvstrimler på noenlunde tørrlagt myr (jfr. SJF-F.009575 og SJF-F.009576). Spaden er formet som en gartnerspade med «vinger» vinkelrett opp langs begge sidekantene. Figuren viser hvordan den skulle brukes. Først satte man spaden ned ved kanten av plogvelta (torvstrimmelen). Deretter vred man litt på spaden litt sidevegs, slik at det oppsto ei spalte. I denne kunne man gjerne strø litt fosfatgjødsel, før en plasserte røttene på planta i spalta og presset den løse torvklumpen tilbake, slik at den dekte røttene og rothalsen. Planting skulle helst utføres snarest mulig etter pløying, mens plogvelta (torvstrimmelen) ennå var fersk og fleksibel. Forskerne som arbeidet med skogplanting på mer eller mindre drenert myr mente at den skisserte plantemetoden hadde flere fordeler. Planting på omvendt torvstrimmel betydde at planterøttene kom såpass høyt at de ikke ble særlig eksponert for forsumping i underliggende torvlag. Den «opphøyede» posisjonen betydde også at de små treplantene ble stående litt høyere enn markvegetasjonen omkring, noe som gav dem et konkurransefortrinn. Videre ble det hevdet at fåra som torvstrimelene var hentet fra, like ved siden av plantestedene, magasinerte solvarme. Dette reduserte angivelig faren for sommerfrost. Dette er det 31. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende korte tekst til dette motivet: «Skogforsøksvesenets myrplantespade Tegningen viser prinsippet for planting med Skogforsøksvesenets myrplantespade.»

Spesialspade som ble utviklet med henblikk på planting i oppløyde torvstrimler på noenlunde tørrlagt myr. Spaden er formet som en gartnerspade med «vinger» vinkelrett opp langs begge sidekantene. Figuren viser hvordan den skulle brukes. Først satte man spaden ned ved kanten av plogvelta (torvstrimmelen). Deretter vred man litt på spaden litt sidevegs, slik at det oppsto ei spalte. I denne kunne man gjerne strø litt fosfatgjødsel, før en plasserte røttene på planta i spalta og presset den løse torvklumpen tilbake, slik at den dekte røttene og rothalsen. Planting skulle helst utføres snarest mulig etter pløying, mens plogvelta (torvstrimmelen) ennå var fersk og fleksibel. Dette fotografiet viser første fase i prosessen. Forskerne som arbeidet med skogplanting på mer eller mindre drenert myr mente at den skisserte plantemetoden hadde flere fordeler. Planting på omvendt torvstrimmel betydde at planterøttene kom såpass høyt at de ikke ble særlig eksponert for forsumping i underliggende torvlag. Den «opphøyede» posisjonen betydde også at de små treplantene ble stående litt høyere enn markvegetasjonen omkring, noe som gav dem et konkurransefortrinn. Videre ble det hevdet at fåra som torvstrimelene var hentet fra, like ved siden av plantestedene, magasinerte solvarme. Dette reduserte angivelig faren for sommerfrost. Dette er det 32. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende korte tekst til dette motivet: «Et stykke av plogveltet skjæres løs, -»

Granplante i omvendt torvstrimmel (plogvelte) på tørrlagt myr (jfr. SJF-F.009576). Plantearbeidet ble utført ved hjelp av en spesialspade, en gartnerspade med «vinger» langs begge sidekantene. Figuren viser hvordan den skulle brukes. Først satte man spaden ned ved kanten av plogvelta (torvstrimmelen). Deretter vred man litt på spaden litt sidevegs, slik at det oppsto ei spalte. I denne kunne man gjerne strø litt fosfatgjødsel, før en plasserte røttene på planta i spalta og presset den løse torvklumpen tilbake, slik at den dekte røttene og rothalsen. Planting skulle helst utføres snarest mulig etter pløying, mens plogvelta (torvstrimmelen) ennå var fersk og fleksibel. Forskerne som arbeidet med skogplanting på mer eller mindre drenert myr mente at den skisserte plantemetoden hadde flere fordeler. Planting på omvendt torvstrimmel betydde at planterøttene kom såpass høyt at de ikke ble særlig eksponert for forsumping i underliggende torvlag. Den «opphøyede» posisjonen betydde også at de små treplantene ble stående litt høyere enn markvegetasjonen omkring, noe som gav dem et konkurransefortrinn. Videre ble det hevdet at fåra som torvstrimelene var hentet fra, like ved siden av plantestedene, magasinerte solvarme. Dette reduserte angivelig faren for sommerfrost. Dette er det 33. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende korte tekst til dette motivet: «- torvfliken bøyes til side og planten settes i indre hjørne med røttene ned mot myroverflaten. (Under planting gjødsles med 20-40 gram råfosfat eller 10-20 gram thomasfosfat pr. plante. Gjødsla spres i rotsjiktet).»

Granplante i omvendt torvstrimmel (plogvelte) på tørrlagt myr. Plantearbeidet ble utført ved hjelp av en spesialspade, en gartnerspade med oppstående «vinger» langs begge sidekantene. Figuren viser hvordan den skulle brukes. Først satte man spaden ned ved kanten av plogvelta (torvstrimmelen). Deretter vred man litt på spaden litt sidevegs, slik at det oppsto ei spalte. I denne kunne man gjerne strø litt fosfatgjødsel, før en plasserte røttene på planta i spalta og presset den løse torvklumpen tilbake, slik at den dekte røttene og rothalsen. Her ser vi hvordan jorda ble komprimert rundt planta ved lette tråkk fra en fot med gummistøvler på. Planting skulle helst utføres snarest mulig etter pløying, mens plogvelta (torvstrimmelen) ennå var fersk og fleksibel. Forskerne som arbeidet med skogplanting på mer eller mindre drenert myr mente at den skisserte plantemetoden hadde flere fordeler. Planting på omvendt torvstrimmel betydde at planterøttene kom såpass høyt at de ikke ble særlig eksponert for forsumping i underliggende torvlag. Den «opphøyede» posisjonen betydde også at de små treplantene ble stående litt høyere enn markvegetasjonen omkring, noe som gav dem et konkurransefortrinn. Videre ble det hevdet at fåra som torvstrimelene var hentet fra, like ved siden av plantestedene, magasinerte solvarme. Dette reduserte angivelig faren for sommerfrost. Dette er det 34. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende korte tekst til dette motivet: «Det utskårne torvstykket legges over røttene og trykkes godt til med foten. (Liknende plantemetode brukes på fresede felt).»

Grasaas’ plantehakke i bruk på torvmark. Dette er det 36. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende korte tekst til dette motivet: «Med et hugg med hakka får en et skrått snitt ned i torven og en loddrett spalte ned mot dette.»

Ei granplante plasseres i det snittet et velrettet hogg med Grasaas’ plantehakke etterlot seg i torvmark. Dette er det 37. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende korte tekst til dette motivet: «Torvflikene brettes til side, planterøttene plasseres på skråsnittet – fosfatgjødsel has på. Torvflilkene legges på plass over røttene og trykkes godt til.»

Tørrlagt torvmark der det er plantet gran, antakelig på oppløyde torvfurer. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da plantene hadde nådd cirka en meters høyde. Dette er det 38. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark.

Tørrlagt torvmark der det er plantet gran, antakelig på oppløyde torvfurer. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da granplantene begynte å heve seg over den øvrige markvegetasjonen. Dette er det 39. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark.

Grøftet og tørrlagt myr der det er plantet gran, antakelig på oppløyde torvfurer. Dette er det 40. og siste motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark.

Myrkant med gras- og bjørkevegetasjon, og med stor granskog, antakelig på fastmark, i bakgrunnen. Dette er innledningsbildet til en serie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Grøfteverdig myr Her i landet har vi ca. 21 mill. dekar myr under skoggrensen, men bare en liten del av dette areal er biologisk grøfteverdig. (Biologisk grøfteverdig vil si at torvmarka etter tørrlegging vil gi grunnlag for god skogproduksjon.) I Norge finnes det ca. 2,5 mill. dekar grøfteverdig myr og vannsyk skogmark. Vi regner videre med at 6-7 mill. dekar av de næringsfattige (ikke biologisk grøfteverdige) myrene kan gjøres om til skogsmark ed grøfting og gjødsling.»

Drenert myrareal der var forvandlet til grasbevokst fastmark der små grantrær skjøt i været mellom bjørkene som hadde stått på denne lokaliteten alt mens den hadde myrkarakter. Dette motivet er det andre i en serie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Tørrlagt næringsrik myr Tilvekstøkning ved tørrlegging av 2,5 mill. dekar myr og vannsyk skogsmark ca. 750 000 m3 Tørrlegging og gjødseling av 6-7 mill. dekar næringsfattig myr 2 550 000 m3 Til sammen ca. 3 300 000 m3»

Tegning som viser hvordan patronene ble plassert rekkevis med kort innbyrdes avstand. Når en av disse patronene ble detonert, utløste dette et trykk (detonasjonsstøt) som også fikk de øvrige til å eksplodere. Dermed ble myrtorva i sprengingstraseen kastet til side, og dermed var mye av massen som skulle fjernes for å etablere ei dreneringsgrøft ute av grøftetraseen. Dette er det tredje motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Grøftesprengning Til sprengning av grøfter brukes en dynamitt som er mere følsom for sjokkpåvirkning enn de vanlige sprengstoffer. Grøftedynamittpatronene plasseres i torven (jorda) i en dybde av 20-40 cm. og en innbyrdes avstand av 15-60 cm. Ved å antenne en av patronene vil sjokket fra denne patronen antenne nabopatronene og eksplosjonen vil forplante seg fra patron til patron i rekken. Ved eksplosjonen kastes massen opp og ut til sidene.»

Stikkrør brukt under utplassering av patroner ved sprenging av grøfter på myrarealer som skulle dreneres med sikte på å forvandle den fuktige, oksygenfattige myrtorva til produktiv skogsmark. Fotografiet er tatt på et sted der det høye grunnvannspeilet i myra nådde helt opp i dagen. Her ser vi en mann med gummistøvler på beina slippe en patron ned i ei trakt på sida av røret som ble brukt til å stikke opp et passende hull til sprengladningen. Dette er det fjerde motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Lading Under ladingen må en passe på at patronene blir satt i samme dybde (plan) og at en setter ned ekstraladninger rundt stubber, stein og andre hindringer.»

Grøftesprenging i myr. Fotografiet ble tatt idet en sprengladning ble detonert, slik at torvmassen ble kastet til værs og i stor utstrekning falt ned igjen på sidene av det som skulle bli grøftetraseen. Dette er det femte motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Salven går Muligheten for gjennomslag mellom «gubbene» er best når jorda er vannmettet. I dårlig formuldet torv (elastisk, svamp) blir sjokket fra en eksplosjon fort avdempet, en må derfor bruke liten avstand mellom patronene. I godt formuldet torv (gelé-aktig) kan avstanden økes. Stort innhold av større steiner, stubber, trerester, grøvre røtter og stiv leire i patronsjiktet vil hindre sjokkoverføringen fra patron til patron.»

Nysprengt grøftetrasé på myr som skulle dreneres med sikte på å forvandle den vasstrukne, oksygenfattige myrtorva til produktiv skoggrunn. Når grøftinga ble utført med dynamitt som hjelpemiddel ble patronene plassert i rekker med kort innbyrdes avstand. Når den første av dem ble detonert ved hjelp av lunte og fenghette fikk trykket (detonasjonsstøtet) også de omkringstående patronene til å sprenges. Dermed ble mye av torva kastet til sides, og var det ikke for mye trerester eller stein i torvmassen, kunne resultatet bli som på dette fotografiet. Dermed var grøftetraseen klar for opprensking ved hjelp med hakker, greip og spader som redskap. Grøftesprenginga fungerte best i vannmettet, godt omvandlet torv. Dette er det sjette motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Vellykket sprengning Betingelsen for at utkast av massen skal bli tilfredsstillende er at torvlaget over fast undergrunn ikke er over 1 meter tykt. Dårlig utkast av massen kan ha flere årsaker: I dype, dårlig formuldede torvlag vil ikke eksplosjonen møte noen motstand nedover (finner ikke spenntak) og utkastet blir dårlig. Seig overflatetorv, ferske trestubber og trerester i myra kan hemme utkastet i vesentlig grad.»

To karer i arbeid med rensking av en oppsprengt grøftetrasé i myr som skulle dreneres slik at den kunne forvaltes til produktiv skogsmark. Her gjaldt det å justere bredden og dybden på grøfta ved hjelp av håndredskap. Dybden og hellingsgraden på grøftekantene måtte tilpasses torvkonsistensen. Det var viktig at grøfta ikke raste igjen etter kort tid. Dette er det sjuende motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Renskarbeid i sprengt grøft Selv etter den mest vellykkede grøftesprengning trengs det litt etterarbeid. Røtter og teger i grøftebunn og sider gjøres med greip, selve grøftebotnen finpusses til slutt med spade. Grøftens botnbredde skal være ca. 30 cm.»

Tegnet figur som illustrerer forskjellen i dagsprestasjoner for to manns arbeidslag ved grøfting av myr med sikte på å forvandle de vanntrukne, oksygenfattige torvmassene til produktiv skogsmark. De to røde linjene markerer hvor mange meter grøft man kunne regne med at to mann kunne prestere i løpet av en dag ved helmanuell graving og når arbeidet ble innledet ble innledet ved dynamittsprenging i grøftetraseen. Figuren viser at produktivitetsforskjellen var stor, spesielt for de myrtypene det var enklest å arbeide med. Dette er det åttende motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Dagprestasjoner Det meste av skoggrøftinga utføres nå med gravemaskiner og grøfteploger. Grøftesprengningsmetoden kan med fordel brukes i områder hvor det er vanskelig adkomst med maskiner.»

Hydraulisk traktorgraver i arbeid på myr som skulle dreneres med sikte på at vanntrukken, oksygenfattig torv ble forvandlet til produktiv skoggrunn. Vi ser en regnfrakkledd mann som satt bakovervendt på et sete bak traktoren, der han betjente spakene som styrte den hydrauliske armen og skuffa som ble brukt til å løfte torv fra grøftetraseen ut mot sidene. Ved slikt arbeid var det naturligvis fare for at traktorhjulene grov seg ned i den fuktige torva. Derfor var traktorgraveren utstyrt med belter. Med en slik maskin grov man vanligvis 25 til 40 meter grøft i timen. Dette er det niende motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekster til dette motivet: «Gravemaskiner. I de senere år har en under dreneringsarbeid i skogbruket gått over til bruk av forskjellige typer gravemaskiner og grøfteploger. Av gravemaskiner finnes tre hovedtyper: 1. Store selvgående gravemaskiner (på belter el. hjul) 2. Mellomstore gravemaskiner (hydrauliske el. vaiermaskiner) koplet som tilhenger til hjul- eller beltetraktor. 3. Den minste typen er montert direkte på traktoren (hydraulisk drevet). Det er den siste typen – de forholdsvis lette hydrauliske traktorgravemaskinene – som brukes i skoggrøftinga.» «Traktor med hydraulisk gravemaskin Dette utstyret er forholdsvis lett, og kan, når traktoren utstyres med belter, ta seg fram på bløte myrer.»

Detalj fra traktor som var påmontert hydraulisk gravemaskin med sikte på grøfting av fuktig, oksygenfattig myrtorv til produktiv skogsmark. På fuktig myr var det fare for at traktorhjulene kunne grave seg ned i torva. For å få kjøretøyet til å «flyte» på myra var den utstyrt med halvbelter og tvillinghjul av stål. Dette er det tiende motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Belter og bærehjul For på minske marktrykket, er traktoren utstyrt med halvbelter. I tillegg er det koblet på tvillinghjul (gummi el. jern). På jernhjulene kan en – om nødvendig – feste plank og senke marktrykket ytterligere. Med dette utstyret flyter maskinen bare "vatnet er litt grumset".»

Graveskuffe til traktorgraver som ble brukt ved grøfting av vanntrukken, oksygenfattig myrtorv med sikte på å forvandle den til produktiv skogsmark. Denne skuffa har en profil som skulle gi grøfta skrånende sidekanter. Målet var at grøftene skulle få riktig doserte sideveggger, slik at etterrensk var overflødig. Dette er det ellevte motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Profilskuffe Skogsgrøfter skal vanligvis ikke lukkes, og grøftesidene må derfor gis en viss skråning for ikke å rase igjen. Når en bruker denne skuffa – profilskuffe – kreves det lite etterarbeid for å komme fram til det riktige grøfteprofil.»

References

License information

  • License Ingen rettigheter reservert (CC0)

Metadata

  • Alternative name5337 - FR
  • Part of datasetFotografregisteret (Norge) (Preus museum)
  • ProviderKulturNav
  • Date publishedNovember 18, 2015
  • Date updatedApril 18, 2024
  • UUID804acf3a-1444-4749-bac4-8faa1827721f

Share to