DigitaltMuseum
  • Fossum, Tore (1926 - 2017)
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))

Fossum, Tore (1926 - 2017)

About the object

History

854 objects

Fløterbåten Fram, Nissevann, tømmerlunne. Innsjøen Nisser, Nissedal, Telemark.

Fra innlandsfiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen. Bildet viser naust, bygninger som ble brukt under fisket. Sølensjøen ligger snaut 700 meter over havet og cirka tre mil øst for de gardene i Øvre Rendalen hovedbygd som ha har fiskerettigheter i sjøen. Inntil det i perioden 1939-1941 ble bygd bilveg på denne strekningen, foregikk transporten til og fra sjøen med kløvhester på barmark og på sleder vinterstid. Lange avstander og tidkrevende transportmetoder gjorde det nødvendig å etablere et bygningsmiljø ved sjøen for innkvartering av fiskere, oppbevaring av båter, redskaper og fisk. Det viktigste fisket foregikk i den søndre delen av sjøen, men der lå fjellmassivet Sølen en barriere mot bygda. Fra Fiskevollen ved den nordvestre delen av sjøen derimot, var det greit farbart terreng vestover mot bygda. Fiskeværet lå i ei lun vik hvor fiskebåtene kunne ligge skjermet for vind, og hvor husene kunne plasseres noenlunde lunt til i terrenget. Fiskerne bodde på Fiskevollen under sommerfisket. Under høstfisket etter røye sør i sjøen bodde fiskerne i fire felleseide buer i nærheten av gytegrunnene. Fiskefangstene ble imidlertid rodd opp til Fiskevollen, hvor de ble lagret inntil de kunne kjøres til bygds på sledeføre. Det var tre bygningstyper på Fiskevollen: Naustene, som la nede i strandsonen, buene fiskerne bodde i og kjellene de oppbevarte fiskeutstyret i høyere oppe på strandbakken

Nottau. To tausuler på tømmervegg på Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen i Hedmark. En tausule var lagd av ei fjøl, som det var tappet en tynn bjørke- eller seljestamme som var bøyd i U-form. Inntappingspunktene ble plassert noe innenfor den nevnte fjølas ender. På den måten kunne tauet kveiles rundt den U-formete bøyla, hvor fjøla hindret det fra å skli av igjen når tausulene ble båret eller hengt til tørk, som her. I dette tilfellet hang tausulene på ytterveggen på den laftete «kjellen» til Haagen Hangaard (1889-1989). En kjell er betegnelsen på redskapshusene som ble brukt i innlandsfiskeværet på Fiskevollen. Slike hus ble oppført av laftetømmer. De hadde rektangulært grunnplan med ett rom, som hadde inngang midt på den ene gavlveggen, ellers ingen dører eller vinduer. Takene var, som på andre tradisjonelle hus på Sølensjøen, tekket med never og torv.

Båt ved land, fra Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen i Hedmark. Haagen Hangaard (1899-1989), fotografert stående i en av båtene sine mens den ble trukket opp på den steinete stranda ved Fiskevollen i den nordvestre delen av sjøen. Hangaard eide Enkjegarden eller Nord-Berge i hovedbygda tre mil lengre vest, og var dermed blant dem som hadde fiskerett i denne innsjøen. I tiåra etter 2. verdenskrig ble han ofte omtalt som «Sølensjø-kongen», fordi han i denne perioden var den mest aktive av lotteierne i fisket. Da fotografiet ble tatt var Haagen Hangaard kledd i regnjakke, og han hadde hatt på hodet.

Kjell tilhørende Knut Nordseth på Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen i Hedmark. Fiskevollen er et innlandsfiskevær, som sannsynligvis ble plassert i denne vika i den nordvestre enden av den nevnte innsjøen fordi denne lokaliteten var relativt godt skjermet for vind. Fiskevollen ligger om lag tre mil øst for bygda og de gardene som hadde fiskerett der. Fram til 1914 var stedet vegløst, og varetransport skjedde med kløvhester. Følgelig var det nødvendig for de fiskeberettigete å ha hus der utstyr som ble brukt i fiskesesongene kunne oppbevares fra år til år. Det fantes fra gammelt av tre typer bygninger på Fiskevollen: Naust, kjeller og buer. Det tradisjonelle bygningsvirket her var malment furutømmer fra Sølendalen. Lafting var lenge den enerådende byggeteknikken, og takene ble tekket med torv og never, slik vi ser det på dette fotografiet. Ifølge tradisjonen skal naust ha vært den første hustypen lotteierne reiste. Mange hadde imidlertid et spesialhus som tjente som lager for fiskeredskap og fangst. Det var denne hustypen rendølene kalte for «kjell». Slike hus ble laftet på pilarer av stein eller tre, slik at det ble god lufting fra undersida, og slik at adkomsten for mus og andre skadedyr skulle bli vanskelig. Kjellene skulle ha et svalt og luftig klima. De hadde ingen andre veggåpninger enn døra, som vanligvis var plassert under et noe utkraget tak, som også på denne bygningstypen ofte var orientert mot sjøen. En slindstokk fra raft til raft over inngangsdøra ble gjerne brukt til oppheng for garn og nøter som skulle tørkes før de ble hengt til lagring inne i bygningen. Noen av kjellene hadde også inntappete pinner for tørking av garn på soleksponterte langvegger. Kjellene var vanigvis fire-fem meter lange og tre-fire meter brede. Innvendig var det golv, vanligvis lagd av halvkløvde stokker.

Fra innlandsfiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen. Bildet viser bygninger som ble brukt under fisket. Sølensjøen ligger snaut 700 meter over havet og cirka tre mil øst for de gardene i Øvre Rendalen hovedbygd som ha har fiskerettigheter i sjøen. Inntil det i perioden 1939-1941 ble bygd bilveg på denne strekningen, foregikk transporten til og fra sjøen med kløvhester på barmark og på sleder vinterstid. Lange avstander og tidkrevende transportmetoder gjorde det nødvendig å etablere et bygningsmiljø ved sjøen for innkvartering av fiskere, oppbevaring av båter, redskaper og fisk. Det viktigste fisket foregikk i den søndre delen av sjøen, men der lå fjellmassivet Sølen en barriere mot bygda. Fra Fiskevollen ved den nordvestre delen av sjøen derimot, var det greit farbart terreng vestover mot bygda. Fiskeværet lå i ei lun vik hvor fiskebåtene kunne ligge skjermet for vind, og hvor husene kunne plasseres noenlunde lunt til i terrenget. Fiskerne bodde på Fiskevollen under sommerfisket. Under høstfisket etter røye sør i sjøen bodde fiskerne i fire felleseide buer i nærheten av gytegrunnene. Fiskefangstene ble imidlertid rodd opp til Fiskevollen, hvor de ble lagret inntil de kunne kjøres til bygds på sledeføre. Det var tre bygningstyper på Fiskevollen: Naustene, som la nede i strandsonen, buene fiskerne bodde i og kjellene de oppbevarte fiskeutstyret i høyere oppe på strandbakken.

Fra innlandsfiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen. Bildet viser naust, bygninger som ble brukt under fisket. Sølensjøen ligger snaut 700 meter over havet og cirka tre mil øst for de gardene i Øvre Rendalen hovedbygd som ha har fiskerettigheter i sjøen. Inntil det i perioden 1939-1941 ble bygd bilveg på denne strekningen, foregikk transporten til og fra sjøen med kløvhester på barmark og på sleder vinterstid. Lange avstander og tidkrevende transportmetoder gjorde det nødvendig å etablere et bygningsmiljø ved sjøen for innkvartering av fiskere, oppbevaring av båter, redskaper og fisk. Det viktigste fisket foregikk i den søndre delen av sjøen, men der lå fjellmassivet Sølen en barriere mot bygda. Fra Fiskevollen ved den nordvestre delen av sjøen derimot, var det greit farbart terreng vestover mot bygda. Fiskeværet lå i ei lun vik hvor fiskebåtene kunne ligge skjermet for vind, og hvor husene kunne plasseres noenlunde lunt til i terrenget. Fiskerne bodde på Fiskevollen under sommerfisket. Under høstfisket etter røye sør i sjøen bodde fiskerne i fire felleseide buer i nærheten av gytegrunnene. Fiskefangstene ble imidlertid rodd opp til Fiskevollen, hvor de ble lagret inntil de kunne kjøres til bygds på sledeføre. Det var tre bygningstyper på Fiskevollen: Naustene, som la nede i strandsonen, buene fiskerne bodde i og kjellene de oppbevarte fiskeutstyret i høyere oppe på strandbakken.

Haagen Hangaard (1899-1989) fra Øvre Rendalen i Hedmark mager sik ved en liten trebenk like ved Sølensjøens strender i oktober 1965. Denne innsjøen ligger i fjelltraktene cirka tre mil øst for hovedbygda, 688 meter over havet. Da dette fotografiet ble tatt sto Haagen Hangaard, iført regnjakke og med hatt på hodet, bøyd over benken, med den utmagete fisken mellom hendene. Tollekniven han brukte har han satt fra seg på benkeflata ved å stikke spissen i en sprekk mellom to av bordene i benkeplata. Bak fiskeren ligger en båt med påhengsmotor. Opprinnelig var dette en forholdsvis stor robåt, som skal være bygd av Engebret eller Embret Amundsen (1841-1905) fra Øvre Rendalen. Han skal ha bodd på plassen Blestereggen fram til 1892. Deretter skal han ha flyttet til Ekornmoen, der han bygde ei stue han kalte Bjørnstadmoen. I folketellingslistene fra 1900 er Embret Amundsen nevnt som inderst, skredder og bødtker. Han mestret tydeligvis flere handverk. I Jan Hoff Jørgensens magistergradsavhandling om Sølensjø-fisket (1987) hevdes det at båten er bygd i 1892. I Norsk Skogbruksmuseums fotojournal heter det, blant annet som informasjon til dette fotografiet, at båten var bygd ti år seinere, altså i 1902. Båten skal være oppmålt av etnologen Asbjørn Klepp i 1986. Den viste seg å være 570 centimeter lang (18 fot) og ha en største bredde på 150 centimeter. Farkosten var, som tradisjonelle innlandsbåter flest, klinkbygd. Dette innebærer at de sju bordgangene på hver side av kjølen var klinket sammen før «bandene» eller «spantene» ble satt inn som innvendig avstiving. Mellom bandene oppsto det ni hele band med en bredde på 45 centimeter eller cirka 1 ½ fot. Ellers heter det at stevnene er svakt utfallende, og at kjølen er innfestet med trenagler. Båten skal opprinnelig ha vært en «toroning» - den var med andre ord beregnet på å ros av to karer. Det bakre årekipeparet kunne imidlertid demonteres, slik at det ikke var til inder under ga

Stort lagget kar og en god del tønner med saltet sik fra Sølensjøen i Øvre Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt uten for «kjellen» - lagerhuset – til den kjente fiskeren Haagen Hangaard (1889-1989). Han var en av de lotteierne i fisket som var mest aktive i fisket, og gikk derfor under tilnavnet «Sølensjø-kongen». I 1960-åra, da dette fotografiet ble tatt, var plastemballasje i ferd med å avløse laggete kar og tønner av tre, men Haagen Hangaard holdt lenge på det tradisjonelle materiellet.

Tønner med røye og sik på innlandsfiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen klargjøres for transport til Øvre Rendalen. Fotografiet er tatt i 1965. Hovedfiskeriene i denne innsjøen var avgrenset til to sesonger – et sommerfiske som startet ved St. Hanstider og pågikk fram til midten av juli, og et høstfiske i gytetida for sølensjørøya, fra midten av september til midten av oktober. Fisken som ble fanget i disse avgrensete sesongene skulle ivaretas slik at fiskerne og deres hushold hadde glede av den gjennom året for øvrig – både i eget konsum og som salgsvare. Ettersom Sølensjøen ligger langt fra bygda og lenge manglet vegforbindelse, var fiskerne avhengige av å konservere fisken på stedet – det vil si ved buene sør i sjøen eller på Fiskevollen i nordvest. De to dominerende konserveringsteknikkene som ble brukt var salting og raking. Fram til 1930-åra ble størstedelen av fangstene saltet i tretønner, som på dette bildet. Tønnene kunne ha ulike formater – åttinger, kvartiler, halvtønner og heltønner, ofte gjenbrukte sildetønner. Fisken ble lagt lagvis, med raust med salt imellom. Etter hvert fikk rakfisk status som festmat, og i løpet av 1930- og 40-åra oppdaget Sølensjø-fiskerne at slik fisk var vel så godt betalt som saltfisk. Derfor begynte de på «rake» fisken i salt- og sukkerlake i stedet. Også dette ble i begynnelsen gjort i tretønner, men fra 1960-åra tok plastemballasjen gradvis over. Vi ser ikke utenpå tønnene om de inneholder saltet eller raket fisk, men i 1965 utgjorde rakfisk størstedelen av salgsvolumet. Mannen er Haagen Hangaard, som i etterkrigsåra ble kalt «Sølensjøkongen» fordi han i denne perioden var den mest aktive fiskeren blant lotteierne på Sølensjøen. Fotografiet er tatt utenfor kjellen hans (ei redskapsbu), som lå på en bakkekam med utsikt ned mot sjøen og den vesle tangen hvor Grøtbua ligger (jfr. bygningen som skimtes bak hushjørnet i forgrunnen).

Snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Edvard Dorseth, Lesjaverk setter i stand rypegarden med kløfter og snarer.

Snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Transport av ryper med skikjelke. T.v. Ola Bergene fra Bjorli, t.h. Edvard Dorseth, Lesjaverk .

Snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Transport av ryper med skikjelke. T.v. Edvard Dorseth, Lesjaverk, t.h. Ola Bergene fra Bjorli.

Snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Transport av ryper med skikjelke. T.v. Edvard Dorseth, Lesjaverk, t.h. Ola Bergene fra Bjorli.

Bilde tatt i forbindelse med snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. T.v. Edvard Dorseth, Lesjaverk, t.h. Ola Bergene fra Bjorli.

Bilde tatt i forbindelse med snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Grøna seter, Lesja.

Bilde tatt i forbindelse med snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. T.v. Edvard Dorseth, Lesjaverk, t.h. Ola Bergene fra Bjorli.

Snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Edvard Dorseth, Lesjaverk setter i stand rypegarden med kløfter og snarer.

Bilde tatt i forbindelse med snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Edvard Dorseth, Lesjaverk ser ut over jaktterrenget.

Snarefangst etter rype, Lesja i mars 1968. Transport av ryper med skikjelke. T.v. Edvard Dorseth, Lesjaverk, t.h. Ola Bergene fra Bjorli.

References

License information

  • License Ingen rettigheter reservert (CC0)

Metadata

  • Alternative name3488 - FR
  • Part of datasetFotografregisteret (Norge) (Preus museum)
  • ProviderKulturNav
  • Date publishedNovember 18, 2015
  • Date updatedApril 18, 2024
  • UUID88501f8e-a284-48a7-a366-b844a30b3885

Share to