En linkam med jerntenner. Håndtak og skaft er skåret ut av ett stykke tre. Håndtaket smalere og tynnere enn resten av kammen. På den ene siden av kammen er det skåret inn monogram og årstall. Øverst på kammen er det naglet fast en smal jernplate med 15 jerntinder. Under er det naglet fast et 1,5cm bredt jernbånd.
Linkammen var det første redskapet som ble tatt i bruk etter at linet var høstet og tørket. Man slo toppen av en bunt med linstengler inn bak tindene og trakk bunten til seg. I Trøndelag ble dette kalt «å råppå tå håmmåran». Frøkapslene ble samlet på et tøystykke. Deretter ble de tørket og knust ved hjelp av en sliul eller et banketre og lignende. Frøene ble sådd neste år eller inngikk i kostholdet (kilde:https://snl.no/linkam).
Photo:
Makridis, Dino
/
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
En linkam med jerntenner. Håndtak og skaft er skåret ut av ett stykke tre. Håndtaket smalere og tynnere enn resten av kammen. På den ene siden av kammen er det skåret inn monogram og årstall. Øverst på kammen er det naglet fast en smal jernplate med 15 jerntinder. Under er det naglet fast et 1,5cm bredt jernbånd.
Linkammen var det første redskapet som ble tatt i bruk etter at linet var høstet og tørket. Man slo toppen av en bunt med linstengler inn bak tindene og trakk bunten til seg. I Trøndelag ble dette kalt «å råppå tå håmmåran». Frøkapslene ble samlet på et tøystykke. Deretter ble de tørket og knust ved hjelp av en sliul eller et banketre og lignende. Frøene ble sådd neste år eller inngikk i kostholdet (kilde:https://snl.no/linkam).
Photo:
Makridis, Dino
/
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
En linkam med jerntenner. Håndtak og skaft er skåret ut av ett stykke tre. Håndtaket smalere og tynnere enn resten av kammen. På den ene siden av kammen er det skåret inn monogram og årstall. Øverst på kammen er det naglet fast en smal jernplate med 15 jerntinder. Under er det naglet fast et 1,5cm bredt jernbånd.
Linkammen var det første redskapet som ble tatt i bruk etter at linet var høstet og tørket. Man slo toppen av en bunt med linstengler inn bak tindene og trakk bunten til seg. I Trøndelag ble dette kalt «å råppå tå håmmåran». Frøkapslene ble samlet på et tøystykke. Deretter ble de tørket og knust ved hjelp av en sliul eller et banketre og lignende. Frøene ble sådd neste år eller inngikk i kostholdet (kilde:https://snl.no/linkam).
Photo:
Makridis, Dino
/
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum