Fiolin

About the object

• aboutFiolin der halsen ender i et gapende løvehode med rød tunge. Strengeholderen, av nyere dato, har marketeri (innfelt perlemor). Det er en enkel bord rundt kassen. Pyntekanten er påtegnet, ikke innfelt
• DesignationFiolin
• Alternative name
  • Fele (Faguttrykk)
  • Hoemfele (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
• IdentifierKM.02009a-g
• Indexing termMusikkinstrument Fele
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift: Div reparasjonslapper: Øverås, Lindset, Bergem
  • Primær, Innskrift: Sigurd Øverås, fiolinbygger, Kristiansund N. Rep. 1937. (lapper innvendig). Reparert av Olav Lindset 20-4-1929. Felens alder over 100 år. Bygget av Hoem omkring år 1820. Olav Lindset var selgerens bror. "Olav Lindset julen 1900". Anders Bergem reparert 1966.

• Dimensions value
  • BreddeMaksimal Fiolin200.0 cm
  • Høydemaksimal korpus Fiolin63.0 cm
  • Lengdemaksimal Fiolin580.0 cm
  • LengdeFelekasse80.0 cm
  • BreddeFelekasse23.5 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsTre Metall

• TechniquesSaget, høvlet, skåret, boret Pusset - limt, treplugger Beiset, lakket

• Decoration techniquesSkåret Intarsia

• Other information

  b) Strenger til konvolutt påført teksten "Strenger tilhører fiolin KM. 2009. Skiftet ut 15.3.1984 av Olve Utne til strenger av tarmer.

  c) Galli Cordcor violino One set G/70. Streng.

  d) Stol

  e) Hakestøtte. Hakebrett

  f) Hals. Brukt

  g) Felekasse i tre. Foret.

  Artikkel på Nordmøre museums hjemmeside om en forskers arbeid for å endelig bekrefte om dette er en original Hoem-fele og bue:

  Benjamin Rygh forsker på en fiolin og en fiolinbue som er i Nordmøre museums samling. Rygh holder på med doktorgraden i tradisjonskunst (Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk) om norskbygde fioliner før 1850 og sammenligner konstruksjonen med samtidige europeiske skoler. Kan vi snakke om en særegen norsk fiolinbyggertradisjon? Fiolinen og bua, som vi mener begge er bygd av fiolinmaker Lars Hoem fra Kristiansund (1782-1852), studeres og analyseres. Fiolinhalsen ender i et gapende løvehode med rød tunge. Strengeholderen, av nyere dato, har marketeri (innfelt perlemor). Det er en enkel bord rundt kassen.

  Fiolingiverens far, Ole Lindset, var en flink spillemann og sangkorleder m.m. Han var født på gården Slatlem i Kornstad. I 1870-årene kjøpte han gården Lindset i Eide. Det hetes at han kunne spille en hel natt uten å gjenta noen melodi. Fiolinen kjøpte han av Halvord Toresen Stene, en annen dyktig spillemann, og betalte 40 spesiedaler for den, noe som var en meget høy sum da (Anders Gjendem).

  Med laserscanning kan vi bl.a. få en mer presis analyse av konstruksjonen. Etter dette bærer det til Trondheim og CT-scanning for ytterligere svar. UV-lys får tydeligere fram hva som er originalt og hvor mye som er reparert og erstattet med tiden. Hvert lakklag og reparasjoner kan tydes. Deretter avfotograferes fiolinkassas innside - kan det avsløre interessante spor?

  Fiolinbua (ikke avbildet her) er muligens den eneste fiolinbua vi kjenner som Hoem bygde. Den ble i sin tid eid av skipskaptein Arvid Aasgaard i Kristiansund. Opprinnelig hørte den til Hoemfiolinen hans far skipskaptein August Aasgaard hadde eid. Rygh er ikke 100% sikker på om Hoem bygde bua fra bunnen, men i så tilfelle er dette den eneste norsklagde fiolinbuen han har kommet over. Bua er noe kortere enn fiolinbuene idag, 73,6 cm. Selv om bua er noe tyngre enn vanlig nå, skal den være smidig og god å spille med, ifølge Anders Gjendem.

  Expand text Collapse text
• Style/ Period/ Group/ Movement1820 ca