• Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum
  • Gjenstanden er innlånt til Valdres Folkemuseum.

Nerli-skatollet, laga av Aslak Olson Lie (1798–1886).

I tronge tider tvinga den kreative handverkaren seg fram. Den som ville overleva, måtte forme og skapa. Treskjeraren og møbelsnikkaren Aslak Olsson Lie (1798–1886) frå Liagrende i Aurdal er eit godt døme på den allsidige mangesyslaren. 

Aslak var evnerik og begynte truleg med treskjering som ung. Lie tenestegjorde som korporal frå 1819 og kom seg tidleg ut. Truleg fekk han opplæring i treskjering i Kristiania.

Lie stod i ein lokal tradisjon, men tidspila peika alltid framover. I arbeida til Lie møter vi såleis kreative kombinasjonar av eldre former – rokokko – og yngre stilar som Louis-seize og empire. Til dømes er fyllingane ofte utforma som stramme rombar med sirleg, reinskoren dekor. 
 
Nerli skatollet vart laga i 1831 og er omtala som ei lærebok i treskjering og ornamentikk. Skåpet framstår som eit religiøst arbeid med motiv vi kjenner frå bibelhistoria: krone, urne og palmeblad, Maria, Josef og Jesusbarnet. Underdelen har rombar og halvsøyler med krone og base, og religiøse illustrasjonar innvendig. 

Overskåpet har ei klarare rokokkoform med kraftige c-former og ein bord av akantusblad langs overkanten av den øvste forma. Dei vertikale rombane er fylte med akantusskurd i form av ein rosett med bladverk rundt og småe rosettar i hjørna. Innvendig er det illustrasjonar frå eit tysk blad, av ulike handverk. Skåpet er i privat eige.

I 1848 utvandra Lie og familien til Amerika. Produksjonen hans der borte kan ein sjå som eit resultat av amerikanisering – og vidareføring av norske tradisjonar. Materiala var nye, og dekorelement frå europeisk og amerikansk møbeltradisjon fekk plass. Møbel til nye bruksområde påverka òg produksjonen hans, men framleis kan vi skimte dei eldre formene – og ei slags amerikanisert rosemåling.
    Photo: Valdres Folkemuseum

Skap

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to